Jeg fikk gode karakterer, men nå strever jeg psykisk og får dårligere

Jente, 18

Går i 2. klasse på vgs. i fjor var snittet mitt 5 blank, og jeg var fornøyd, i høst startet alle karakterene mine ganske bra og jeg fikk en del 5 og noen firere. Men så når jeg fikk diagnosert med psykiske lidelser og fikk masse fravær fra skolen og ikke klarte å konsentrere meg eller øve til prøve sank alle karakterene veldig. Fikk min første 3 og det var i flere fag. Har heldigvis ikke fått 2 enda. Jeg sliter såpass at det er vanskelig å konsentrere meg til å øve slik som før, og klarer ikke tenke på prøver. Nå har det gått ekstremt dårlig i mange fag, og henger langt bakpå. Går også realfag noe som gjør det ekstra vansklig. Jeg er helt fra meg for jeg har aldri fått så dårlige karakterer før og vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg prøver mitt beste. Men nå kommer jeg sikkert ikke inn på høyere utdanning og får ingen jobb videre i livet. Alle lærerene vet om meg, og har fått litt fratrekk fra prøver, men nå begynner det å telle så kan ikke gå glipp av noe. Hvordan kan jeg fikse dette

Svar

Hei,

Det er ganske naturlig at om du strever med noe nå så blir det vanskeligere på skolen. Da kan du ikke prestere som før, eller forvente at det kommer til å være helt det samme.

Vi har en tendens til å sammenlikne oss med andre, og med oss selv. Det å sammenlikne seg med seg selv er hakket bedre enn å sammenlikne oss med andre, men det kan skape problemer om grunnlaget for sammenlikningen er helt forskjellig.

Da du fikk gode karakterer og klarte skole bedre hadde du det antakelig annerledes enn du har det nå.

Ofte er vi også strengere med oss selv når det skyldes psykiske plager, sammenliknet med fysiske. Det er få som forventer å prestere like godt med influensa som uten, men med depresjon, angst eller noe annet tenker vi at vi bare må "skjerpe oss" og klare det samme som før.

Så gi deg selv mer støtte for det du får til, og at du nå kjemper med både helse og skole samtidig. Det at du møter opp og får til noe, er antakelig en stor seier i seg selv. Du er ikke svak, du en midt i å kjempe og ha det vanskelig.

Så er det også sånn at vi fort krisemaksimerer når vi har det vanskelig, og så tror vi veldig på det vi tenker.

Husk på at tanker og følelser kommer og går, og de vet ikke noe om fremtiden din.

Heldigvis har du også mange sjanser og måter å få et godt liv på. Det er ikke sant at du må få gode karakterer nå, ellers får du ikke utdanning eller jobb.

Du kan få tilrettelegging nå når du strever, det kan du ha krav på, og du kan ta opp karakterer. Det finnes også veldig mange ulike utdannelser, og veldig mange ulike jobber.

Kanskje må du jobbe helt annerledes enn før med skole nå, kanskje trenger du en pause, kanskje må du ta opp fag siden. Uansett finnes det løsninger, og det er ingenting som er håpløst selv når det kan kjennes sånn ut.

Hvis du har en diagnose har du kanskje behandler du kan snakke med om dette? De og skolen, eventuelt sammen med PPT/PPO bør sammen kunne hjelpe deg til å få tilrettelagt skolen hvis du trenger det.

Det å snakke om det som er vanskelig kan være viktig for å få det litt ut av hodet og kroppen; bli mindre overveldet av det; få hjelp, støtte og trøst; og få gode innspill på løsninger når du selv synes det er vanskelig å se dem. Da vil det også kunne bli lettere å skifte fokus over til skole når du er der.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 23.2.2025