Hvor mye vil jeg gå ned i vekt hvis jeg slutter å spise i to uker?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. I ungdomsårene skjer det store forandringer i kroppen din, og for at den skal få utvikle seg optimalt er det viktig at du får i deg nok næring gjennom maten som du spiser. Gjør du ikke det kan du utvikle mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader på kroppen din.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som skjer i kroppen din hvis du spiser for lite.

Hvilken effekt fasting har på kroppen er foreløpig ganske nytt og usikkert, spesielt når det gjelder slik fasting over lang tid uten noe inntak av næring.

Siden vi vet lite, er det ingen offisielle anbefalinger rundt fasting. Generelt ønsker vi at barn og ungdom skal være spesielt forsiktige med å gå inn i dietter og "unormale" kostholdsmønstre. Det er heller ikke forsket på hvordan fasting påvirker utviklingen hos ungdom, som er i en alder der det skjer mye og er ekstra viktig at dere får i dere nok og riktig næring. Jeg ville derfor ikke anbefalt en ungdom å forsøke fasting på egen hånd.

Om vi går opp eller ned i vekt handler i utgangspunktet om hvor mye vi spiser sammenliknet med hvor mye vi forbrenner over tid. Spiser du mer (flere kalorier) enn kroppen din forbrenner vil vekten gå opp, mens den vil gå ned dersom du spiser mindre (færre kalorier) enn hva du forbrenner.

Dette gjelder imidlertid over tid. Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte.

Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Det at vi mister noen kg på så kort tid skyldes ofte at vi mister vannvekt og glykogenlager i musklene og leveren, noe vi raskt vil få tilbake når vi begynner å spise igjen. Det lille vekttapet kan gjerne skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager er at vektnedgangen plutselig stopper opp.

Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen. Det at forbrenningen går ned, betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen - det sørger kroppen for.

Både kroppen og hjernen trenger nok og riktig mat for å utvikle seg slik som den skal. Jenter skal få mer fett på hofter, lår, rumpe og bryst. Dette er nødvendig for å komme i puberteten og få menstruasjon. Hvis du spiser lite mat i denne perioden, vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger til å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp, tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister nemlig ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine bli brutt ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, slik som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg og kan på sikt være livstruende.

Siden kroppen din fortsatt utvikler seg hver dag når du er ungdom er det ikke anbefalt å slanke seg med mindre du er svært overvektig. Hvis du synes dette med vekt, kropp eller mat er vanskelig vil jeg anbefale deg å snakke med noen om det, f.eks helsesykepleier på skolen din, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan alle hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Jeg legger også ved noen nyttige artikler som jeg vil anbefale deg å titte på.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no