Hva skal til for at man blir innlagt etter? Min venn ble det men ikke jeg.
Jente, 15
Hei. For litt mer enn et år sida, så prøvde jeg å ta livet mitt. Sånn ett to dager senere satt jeg på akutten på sykehuset og snakka med noen. Det var mye snakk rundt innleggelse på psykiatrien. Pappa satt der med meg og det var mest de som snakka sammen. Men så ble jeg spurt om JEG selv ville bli innlagt. Jeg var forklart hva som skjer der inne så jeg visste litt hva som skjer der. Men jeg sa nei. Og sida jeg sa nei så ble jeg ikke innlagt. Dager senere så ble jeg spurt av psykologen min om det kunne være fare for at jeg gjør noe sånt igjen, og jeg sa ja. Ble forstatt ikke innlagt. Men jeg lurer på hva som skal til for at det er for farlig liksom? Jeg har en venn som slit sånn som meg, og hen har blitt innlagt ganske mange ganger og synes det var rart at jeg ikke ble. Når jeg satt på akutten og snakka, var det som at når jeg sa nei til innleggelse, ble det ikke noe av det. Pappa sa at det som de menge var best skulle skje, men så fikk jeg ansvaret på å avgjøre?
Svar
Hei du!
Dette er et interessant spørsmål og det er ikke så lett å besvare. Dette fordi det er ikke et svar som har to streker under svaret - det handler om vurderinger som blir gitt av den enkelte behandler/lege/psykolog i den gitte situasjonen til den enkelte. Det vil også handle om andre spesifikke ting som blir relevante å ta med i vurderingen - dette kan f.eks være historikken til de som har hatt et selvmordsforsøk, diagnose(r), hvilket forhold den enkelte har til rus (fordi rus senker impulskontroll blant annet), hva som har skjedd nylig/om noe har endret seg for den det gjelder (f.eks nylig tap av nær relasjon eller noe annet relevant), hvilken støtte man har rundt seg og mye annet. Så det er ikke slik at dersom den, den og den tingen er til stede så blir man innlagt og dersom ikke så blir man ikke - det er mye mer komplisert og omhandler som sagt den vurderingen som blir gjort der og da.
Du skriver at du synes det er rart både at du ble gitt "ansvaret" for innleggelsen og også at din venn har blitt innlagt og har det ca som deg. Angående det siste så er det nok ikke så lett å sammenligne sin egen og andres situasjon fordi det kommer an på så mye i omstendighetene (som jeg skrev eksempler på over).
Når det gjelder "ansvaret" for om du blir innlagt eller ikke så er det slik at man i det aller lengste forsøker å få til frivillig behandling (inkludert frivillig innleggelse) for dem det gjelder. Dersom den det gjelder forteller at de kunne ønske seg å være innlagt så kan dette skje dersom den som er lege/behandler vurderer at det er grunnlag for det og at det kan være nyttig.
Dersom den som skal eventuelt bli innlagt ikke ønsker dette stiller det seg annerledes for da må man legge inn personen på tvang/tvangsparagraf og dette er det strenge regler for. Da skal det være en overhengende fare for at personen kommer til å sette seg selv og/eller andre i fare og dette blir som sagt vurdert utifra samtalen man har med lege/behandler. Hvordan den enkelte lege/behandler vurderer situasjonen vil variere litt og det er som sagt ikke to streker under svaret for hvorfor noen blir og andre ikke blir innlagt. Kanskje hadde din venn gått med på innleggelsen(e) frivillig - dette vet ikke jeg.
Ønsker deg uansett alt godt og håper at du har det bedre nå eller at du snart vil få det bedre. Ingen tanker, følelser eller situasjoner varer evig - vi vet ikke hva som skjer rundt neste sving og det er viktig å klare å holde ut slik at man kan kjenne at det vonde letter.
Med god hilsen fra psykologen
Besvart: 28.8.2022
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål