Mamma gikk med på behandling for meg, må det være sånn?

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner deg litt fortvilet over dette.

Jeg kan forstå at det kjennes tungt og vanskelig ut å bli utsatt for tvang. Samtidig høres det ut som du har det vanskelig, og at du også kan være enig i at du trengte ekstra hjelp på tidspunktet du snakker om.

Det som kanskje kan være en god ide er at du får snakket med moren din og behandlerne dine om hva som egentlig skjedde da du ble innlagt, og hvilke bestemmelser som ble fulgt. Kanskje kan det hjelpe litt å i alle fall forstå hvordan de tenkte.

Når du er mellom 12 og 16 år så har du mer og mer rett til å bestemme og være med på å bestemme hvilken behandling og helsehjelp du får. Samtidig er det sånn at foreldrene dine kan bestemme noe for deg, spesielt om du ikke regnes som samtykkekompetent og det er fare for din eller andres liv og helse.

Det vil si om du blir så syk at du ikke gjør det beste for deg selv lenger, for eksempel at du slutter å spise. Da vil helsepersonell gjerne tenke at det er fare for at du blir enda sykere, skader deg eller dør, og at det er nødvendig at du får behandling/mer hjelp.

Om du enten er så syk at du ikke klarer å ta stilling til behandling, eller du ikke går med på behandling da, så vil du kunne bli tvunget til behandling. Enten via foreldrene dine, eller direkte via helsevesenet.

Det finnes både frivillig behandling, frivillig tvangsbehandling og tvangsbehandling. Hvis det er frivillig tvangsbehandling du ble bestemt innenfor kan det bety at moren din har gått med på at helsepersonell kan bestemme behandlingen du skal få.

Tvangsbehandling vil være om hverken du eller moren din gikk med på at du skulle ha behandling, mens helsevesenet fremdeles mente du skulle det.

Det er sånn at frivillig behandling alltid skal forsøkes gjennomføres først, og det er strenge krav til når de ulike tvangsformene kan gjennomføres. I tillegg skal du alltid få informasjon om hva som skal skje og har skjedd med deg, og du har alltid muligheten til å klage på vedtak som er fattet om deg eller behandling du har fått.

Du kan snakke med pasient- og brukerombudet om du lurer mer på dette.

Det er klart at alle ønsker å leve livene sine som de vil, og det er ikke noe kjekt å bli tvunget til noe.

Samtidig handler dette gjerne om at moren din og helsevesenet ble svært bekymret for deg, og ønsker du skal overleve og få det bedre.

Det å ikke få i seg mat over tid er svært alvorlig og noe helsepersonell og foreldre er nødt til å reagere på. Det er ikke ment som straff for deg, men som hjelp.

Så skal det selvsagt skje på riktig måte, og det er alltid viktig å si i fra om det som ikke kjennes greit eller ok ut.

Jeg håper dette ga deg litt svar på det du lurte på, og kan hjelpe deg til å ta i mot god behandling og få det bedre. Jeg håper også du kan få gode samtaler med moren din og at dere kan få det bedre sammen.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no