Er adoptert og føler meg ikke som en del av min biologiske familie.

Hei! Så fint at du tar kontakt!

Jeg forstår godt at du har mange følelser rundt dette. Der er ikke så rart, og det er mange andre som er adoptert som har det på samme måte som deg.

Denne følelsen av å ikke helt høre til og være ensom er ganske naturlig når man vet at foreldrene dine ikke er dine biologiske.

Det at du nå er i tenårene kan også gjøre at følelsene dine forsterkes.

Du er kanskje i en periode i livet hvor du leter etter deg selv og din identitet, og tanker om å føle seg " annerledes" dukker opp, følelsen av å ikke være helt som de andre i familien.

Det høres sårt og ensomt ut å ha det slik, men det er jo også helt naturlig.

Vi får mange henvendelser fra unge som er adoptert og som føler det på samme måte som deg. Det at du kjenner på sjalusi i forhold til kusiner er også forståelig, når du tenker at de er "nære" fordi de er i biologisk slekt.

Det er mange som kan kjenne på å være "annerledes" i en familie, selv om de er i biologisk slekt. Mange unge sier at de allikevel føler seg ensomme fordi de ikke føler seg "hjemme" i familien. De andre i familien er annerledes enn de. Det er mye av den samme følelsen som du sitter med.

Det er klart at de er dine oldeforeldre! De fleste har jo aldri truffet sine oldeforeldre, men de er allikevel dine oldeforeldre.

Jeg forslår at du snakker med noen om dette.

Kan det være en fin ting å snakke med andre ungdommer som er i samme situasjon om dette?

Ta gjerne kontakt med Helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom.

Der kan du få råd og veiledning i forhold til om hvilke tilbud din kommune har til adopterte. Det å få snakket med noen om følelsene du har rundt dette er også veldig fint.

Har du snakket med mamma og pappa om dette?

Det kan være godt for dem å vite hvordan du har det, og kanskje de ikke er så overrasket over hvordan du tenker og føler. Det kan være godt for deg å være åpen om dette, og det kan også føre til at du føler deg mindre alene og annerledes.

Kjenner du andre som har det litt sånn som deg?

Vær åpen og snakk med hverandre, støtt hverandre og lytt til hverandre. Det kan være godt å være sammen med andre som har det litt likt.

Jeg vil råde deg til å lese artiklene under svaret mitt.

Masse lykke til, og skriv til oss igjen hvis ting ikke blir bedre:)

Håper dette var til hjelp, ønsker deg alt godt og lykke til videre.

Vennlig hilsen

familieterapeuten