Har alltid følt meg annerledes og lurt på hvor jeg er fra.

Hei kjære deg.

du forteller at du alltid har følt deg annerledes. Jeg skjønner at du lurer på om du er i slekt med foreldrene dine eller om du stammer fra et annet sted.

Først må jeg si at ungene ikke alltid ligner på foreldrene sine. Kanskje ligner de heller på en tante eller en oldefar. Så gener og utseende kan noen ganger “hoppe over” et eller to slektsledd. Dette trenger ikke å bety at man er adoptert.

Når det gjelder hvordan man skal finne ut om man er i slekt med foreldrene sine, kan man i teorien ta en dna-test for å finne ut av dette. Men for å ta en test, må mor og far samtykke. Det betyr at de selv må ville ta en DNA test. Hvis verken mor eller far vil ta en test, er det vanskeligere for barnet (deg) å få resultater av en test.

Men man kan for så vidt ta en dna-test for å finne ut hvilken del av verden man er fra (genene er fra), og ved noen dna-tester kan man registrere seg, og finne ut om man har slektninger. (Hvis slektningene også har tatt tester og registrert seg).

Nå vet jeg ikke om du tenker alvorlig på en dna-test. Å ta en dna-test for å avgjøre farskap (for å sjekke om pappaen din er faren din), er nok mer "drastisk" og krever altså at faren din også vil det. Å ta en dna-test (uten farskap) kan kanskje gi deg mer generelle svar, men kan trolig/kanskje ikke si deg så mye om den næreste slekten din.

Men dette gjelder det medisinske og det genetiske. Noen mennesker som f eks ikke har vist om at de var adoptert, har sagt da de fikk vite det, at de alltid har tenkt at de var annerledes.

Men samtidig så er det ganske vanlig for de som ER i slekt med familien sin også, at man føler seg annerledes, utafor, og å føle at man ikke ligner familien sin. Så dette trenger ikke bety at man ikke er i slekt! Det kan bare være at man faktisk ER litt annerledes enn familien - f eks at man liker ulike ting, er flink til noe annet osv.

For det med å føle seg nær og lik noen, har mye med det psykiske å gjøre også. Ikke bare med det genetiske. Hvis man f eks har foreldre som ikke gir nok kjærlighet og omsorg, kan nok barna deres føle seg ganske "fjernt" fra sine biologiske foreldre. I tillegg er det svært vanlig at tenåringer føler at foreldrene ikke forstår dem, at man er ulik osv. Dette har ofte å gjøre med at man vokser og skal finne sin egen rolle.

Så jeg tenker at det er flere ulike alternativer du har her, for hva du vil gjøre: Du KAN selvsagt velge å ta en dna-test (og så er det veldig usikkert om du får klare svar da).

Du kan også prøve å etterforske hva denne annerledes-følelsen kommer fra. Er det noe annet enn utseende som gjør det? Føler du at du ikke blir forstått i familien din? Har du nok nærhet og omsorg fra foreldrene dine? Er det noe som stenger mellom dere?

Dette er spørsmål man kan stille seg, hvis man føler seg annerledes.

Jeg kan dessverre ikke gi deg noen svar på OM du stammer fra andre enn foreldrene dine. Jeg kan heller ikke si hva som er riktig for deg å gjøre.

Men jeg vil råde deg til å snakke med noen om dette. Du kan prate med helsesykepleier eller lege. De kan være gode samtalepartnere, og da kan dere diskutere hvordan du kan forholde deg til dette.

Jeg håper det ordner seg for deg!

Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no