Føler meg dum, og passer ikke inn.....

Jente, 14

Hvorfor må jeg være så dum. Jeg føler at jeg ikke passer inn noen steder. Jeg har noen venner nå som jeg kan være meg selv med,men likevel føler at jeg ikke passer inn. Jeg har foreldre som bryr seg,men føler meg likevel bare i veien, jeg føler at jeg ødelegger alt og jeg er frekk og dum. Som nå. Jeg konsentrerte meg om matte leksa så begynte mamma og spørre meg om noe og jeg ristet på hodet,men hun så det tydeligvis ikke å spurte igjen,men da svarte jeg ikke fordi jeg prøvde å få til matten og da ble hun sint og sa at det er å være uhøflig, og noe med sosiale antenner. Sånne type ting skjer og jeg skjønner ikke hvorfor jeg må være så dum. Det føler som jeg er rar og ikke passer inn med venner. Og hjemme føler jeg meg bare i veien føler jeg har ødelagt alt etter jeg fikk anoreksi og ødela sommerferien og at foreldre lenge ikke var i jobb. Føler jeg ikke klarer noe,passe ikke inn noen steder det er aldri en plass jeg bare kan komme å være meg selv uten at det blir feil.va e galt med mæ?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, så bra at du skriver til oss når du har det så vanskelig. Du er ikke dum, og det er både vanskelig og forvirrende å være tenåring. Det gjelder for så mange fler enn du tror. Det er ikke alltid at foreldre helt husker eller kjenner seg igjen i hvordan det var å være i puberteten. Det er en stor endring som skjer over flere år, både i hjernen og i kroppen. Det betyr at man kan ha problemer med å konsentrere seg, at humøret svinger og at man ikke helt føler at man passer inn noe sted. Det er den perioden i livet hvor man leter etter "sin flokk", sin identitet og hva man kan passe inn i. Når man er blitt voksen, vil denne perioden kanskje bare være et litt tåkete minne, men nå er det sånn for deg!

Jeg vil be deg om å snakke med noen om hvordan du har det. Det kan være helsesykepleier eller psykisk helsetjeneste der du bor/går på skole. Du kan få hjelp av lærer til å finne noen å snakke med. Foreldrene dine trenger kanskje veiledning for å være mer forståelsesfulle, og kanskje kan dere lage noen felles positive avtaler for å samarbeide bedre hjemme. En annen ting er, om du kan få leksehjelp på skolen, slik at du ikke trenger å gjøre så mye av det hjemme. Er det et slikt tilbud på skolen din ?

Jeg skjønner at du har anoreksi, og da kanskje har fått mye utredning og hjelp i forhold til spising og vekt. Det er ofte ikke nok for å få det bedre, noen trenger psykisk hjelp i mange år fremover. Det kan være nok med gode samtaler, slik at du lettere kan forstå deg selv og ikke mislike deg selv slik du beskriver nå. Det er IKKE din skyld at du ble syk!

Jeg gjentar, du er ikke dum. Du har det vanskelig og strevsomt. Da skal du få hjelp. Ta imot den hjelpen du kan få der du bor. Noen ganger må man bare be om det. Du kan vise frem dette, om du synes det er vanskelig.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver.

Besvart: 25.10.2023