Hvorfor føler jeg meg ensom selvom jeg har mange venner rundt meg?

Hei, gutt på 20 år!

Så flott å høre at du har funnet noe du trives med og at du har det mye bedre på folkehøgskole/FHS. Mange vil nok ha samme opplevelsen av at det å endre sitt miljø og prøve noe helt annet slik som FHS ofte er vil gi noe godt inn i livet. Du forteller at du har tatt sjanser gjennom å bli elevrådsleder og det høres ut som du virkelig er godt likt og at andre stoler på deg ved å gi deg denne tilliten.

Det du spør om er interessant. Det er nok mange som vil kjenne seg igjen i at de kan føle seg ensomme sammen med andre. Dette kan gjerne handle om hva man ønsker fra relasjonen, hva man savner i det sosiale, hvilke behov man ønsker skal bli møtt i det sosiale samværet (som man kanskje ikke blir møtt på) og så videre. Du kan lese mer om dette med ensomhet sammen med andre i denne artikkelen.

Du forteller at du har hatt det tøft med mobbing i oppveksten og at du ikke har følt deg bra nok under oppveksten samt at du har slitt/sliter med depresjon. Det er nok sannsynlig at dette er en del av bildet og kanskje kan man tenke seg at enkelte "sår" fra dette henger igjen selv om situasjonen på FHS per nå er mye bedre.

Du har sannsynligvis lært deg å "beskytte deg selv" som barn som følge av mobbing og utestenging og da kan det hende det kan være fortsatt litt vanskelig å slippe folk helt innpå seg selv om du føler deg mer godtatt som den du er nå? Dette er ikke en fasit på hvordan du har det men du kan jo kjenne etter om det gir gjenklang.

Det å ha kjærlighetssorg er utrolig vondt. Det er helt normalt å begynne å stille seg selv spørsmål som "hva var det egentlig som skjedde", "hvorfor ville han/hun ikke", "hva gikk galt", "er jeg bra nok", "kunne jeg/vi gjort noe annerledes" osv etter et brudd i en (kjærlighets)relasjon.

Slike tanker kan være veldig slitsomme og kan gjøre at man grubler mye. Det er lurt å forsøke å se fremover og å trekke ut det du kan av lærdom av det du lærte om deg selv i denne situasjonen. Det er dessverre slik at vi ikke alltid får svarene vi ønsker/leter etter og kanskje er det ikke noe klart svar heller. Noen ganger fungerer det bare ikke uten at det trenger å ha noe med deg å gjøre - det kan være omstendighetene eller noe med hvordan hun hadde det/hva hun ønsket i livet sitt akkurat da som var utslagsgivende. Det vil komme nye sjanser og slikt er det ikke så lett å se før det faktisk skjer. Fokuser på det som skjer i livet ditt nå og så kommer det andre personer inn i livet ditt etterhvert som vil være interessante både med tanke på å både danne vennskap og også kjærlighetsrelasjoner.

Ønsker deg alt godt!

Med beste hilsen fra psykologen