Er han homofil? BIfil? Eller forvirret?

Hei,

Så flott at du skriver til ung.no.

Jeg har dessverre ikke et svar til deg om at det er sånn eller slik. Det er nok noe du må finne ut av etterhvert som tiden går.

Det høres ut som at det er litt deilige følelser, men naturlig nok også litt forvirrende og vanskelige. Det kan godt hende at det er en forelskelse du kjenner i forhold til bestevennen din. Det er ikke så unaturlig å få sterke følelser ovenfor en person man står nært og er glad i. Det er det veldig mange som kan kjenne på fra tid til annen, nærmest som en beruselse, slik forelskelse er. Samtidig er det ikke alltid man ønsker seg, eller til og med er komfortabel med at det skal være noe fysisk kjæresteforhold. Det er det ikke sikkert at du nødvendigvis ønsker med bestevennen din heller. Eller kanskje det er nettopp det du ønsker. Men det krever det tid å finne ut av.

Du skriver som at det virker som at du er åpen for at det kan være at du ønsker å være kjæreste med vennen din. Du våger å tenke at det kanskje er sånn det henger sammen for deg, og at du er komfortabel med det. Det er flott! Da er du et skritt på vei, selvom det kan oppleves veldig forvirrende og forstyrrende.

Hvordan tror du bestevennen din ville reagert om du sa noe? Det jo ikke sikkert at han føler det på samme måte. Kanskje blir han redd hvis du forteller han hvordan du føler det? Eller kanskje han blir smigret? Kan dere finne ut av det sammen?

Som sagt, det er ikke så uvanlig å ha denne type følelser for noen man er mye sammen med, liker å henge med, er glad i, stoler på osv. samtidig som du jo også er ungdom og har mye hormoner i kroppen som gjør deg kåt og glad. Bruk tid på å finne ut av deg selv og hva du føler, og vær åpen for at ting kan endre seg med tid, men også i forhold til ulike personer. Kan hende du aldri vil føle på denne måten for en av samme kjønn igjen. Eller det kan hende at du finner ut at det er det nettopp det du liker. Eller det kan være det båndet du kjenner til den personen på det tidspunktet som betyr noe.

Jeg ga deg vel ikke noe svar her, dessverre. Du sier at du føler deg alene i dette, og det forstår jeg. Er det noen du føler du kan snakke med dette om? Det er alltid fint å få lufta litt tanker med andre. Kanskje kan det være en idé å snakke med helsesykepleier på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom? Det er en nøytral person, med taushetsplikt som absolutt har vært borti dette før. Prøv!

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no