Hva kan jeg gjøre med et vennskap som ikke funker?

I VG1 kjente jeg ingen og jeg ble ikke kjent med noen i starten. Vennen min begynte uker etter skolestart, og siden hun var ny hengte hun seg på meg fordi jeg også var alene. Jeg trives godt i eget selskap og ville helst være alene, men siden hun var ny kunne jeg ikke snu ryggen til henne slik alle i klassen vår gjorde. Jeg har i årene etter lært at hun er en fantastisk person som er supersnill, kjempe omtenksom og omsorgsfull. Derfor føler jeg meg som verdens verste menneske når jeg sier at jeg skulle ønske vi aldri ble venner. Hun og jeg har veldig forskjellige personligheter, og det fører til at jeg blir veldig mentalt sliten av å henge med henne. Tanken på at jeg kommer til å føle det slik neste gang jeg ser henne gjør at jeg skulle ønske at vi ikke var venner. Kjenner jeg henne riktig kommer ikke hun til å avslutte vennskapet, og det kan ikke jeg heller fordi ingenting av dette er hennes feil. Hvordan kan jeg løse et slikt problem?