Jeg er bekymret for venninen min som spiser lite og trekker seg unna.

Jente, 16

Hei, jeg er beskymret for en av mine beste venner. Jeg vet at hun har slitt med mat før på ungdomsskolen, men aldri vært noe sånn ordentlig beskymret. Innimellom fikk hun kommentarer på at hun var litt stor, selv om hun ikke er noe sånn usunt stor. De siste ukene har jeg lagt merke til at hun ikke spiser på skolen, og hun sier hun har spist frokost. Jeg er sammen med stebroren hennes, og han sier selv at hun verken spiser frokost, og som oftest ikke middag heller. Hun er sjeldent hjemme når de spiser middag, og sier hun spiser når hun kommer hjem, men gjør det aldri. Hun trener håndball aktivt, 3-4 ganger i uken. De siste ukene har hun vært litt tilbaketrukket, ig vil ikke alltid være med ut. Noe som er veldig ulikt hun, for hun er kjempe sosial og går som oftest ikke glipp av noe. Jeg ser på hun at det er noe galt, men hun vil aldri innrømme det når jeg spør. Hvis jeg sier jeg kan kjøpe noe i kantina til hun, vil hun ikke det. Vet ikke hva jeg skal gjøre nå.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Jeg forstår at du blir bekymret for venninnen din. Hun har flere tegn på spiseforstyrrelse og trenger hjelp fra de voksne rundt seg.

Jeg anbefaler deg å være direkte med venninnen din. Du kan si at du er bekymret for henne siden hun spiser så lite. Du kan også si at du blir bekymret når hun trekker seg unna det sosiale. Det kan også være lurt å spørre om hun har tenkt på at hun kanskje holder på å utvikle spiseforstyrrelse.

Det er ikke sikkert venninnen din er enig i det du ser. Likevel kan det være godt for henne at du sier ifra og viser at du bryr deg ved å fortelle om bekymringene dine. Noen som strever med spiseforstyrrelse er ikke alltid enig i at de strever, eller de ønsker å skjule det.

Venninnen din trenger hjelp fra de voksne rundt seg. Du kan si til henne at hun trenge hjelp fra helsevesenet og foreldrene sine. Om hun synes det er vasnkelig å snakke om dette kan hun sende en sms til foreldrene eller helsesykepleier. Det er viktig å komme tidlig i behandling og få snudd dette raskt.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 4.12.2022