Vennen min har ikke det bra hjemme, mor er ofte sint, far bryr seg ikke!

Hei,

Takk fora t du skriver til ung.no.

Det høres ut som om vennen din har det vanskelig hjemme. Det er viktig at du fortsetter å være vennen hans og støtte han, men det er ikke ditt ansvar å hjelpe han med dette. Det må voksne gjøre.

Ofte når barn har foreldre som er veldig sinte, så er de veldig redde for at det skal komme ut, og samtidig skal de ikke på noen måte ha det slik. Har vennen din noen voksne han stoler på og er trygg på? Kan du foreslår for vennen din at du blir med han til en han er trygg på og forteller om hvordan det er hjemme?

Dersom han ikke har noen rundt seg han stoler på, kan det være et alternativ å snakke med helsesykepleier eller chatte eller ringe anonymt med noen på alarmtelefonen 111 116. Den er åpen hele døgnet og her kan han snakke med noen som kan veldig mye om hvordan det er å leve med noen er sinte eller krangler mye, og hva man kan gjøre.

Det kan være nyttig å snakke med vennen din mer. Forklar at du har tenkt en del på hvordan han har det. Forklar at du ønsker å støtte han og at du opplever situasjonen som vanskelig.

Si gjerne at du er bekymret for hvordan han har det. Dette er en måte å vise at du bryr deg, men samtidig si noe om at det han opplever ikke er bra.

Dersom vennen din ikke vil eller ikke tør å gjøre noe av dette, så vil jeg råde deg til at du snakker med dine foreldre om det eller at du forteller det til helsesykepleier. Det er nemlig de voksnes ansvar å hjelpe barn som har det vanskelig.

Det kan være viktig at vennen din vet at du har behov for å snakke med noen andre om det han har fortalt. Ofte kan det oppleves vanskelig å måtte si at du må dette, samtidig er det viktig at han vet. Det skaper faktisk mer trygghet enn usikkerhet. Da er du også ærlig med han.

Håper du fikk svar på det du lurte på!

Vennlig hilsen

helsesykepleier