Jeg sliter med selvskading og vet ikke om jeg tør å si fra?

Hei!

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg og at du er usikker på hva du skal gjøre videre. Jeg syns det er fint at du har funnet en som du har lyst å snakke med.

Du sier at du ikke har det så bra med deg selv og jeg tror at selvskadingen din henger sammen med de vonde følelsene du bærer på. Vi tenker at selvskading er en strategi mange bruker for å håndtere noe som man ikke vet hva er eller hvordan man skal håndtere. For meg så høres det ut som du har lyst til å ta sjansen og snakke med noen men at du er redd for konsekvensene.

Det forstår jeg kan virke skummelt.

Det er ikke slik at læreren / veilederen din automatisk snakker med dine foreldre. Du kan si det du sier til oss at du ikke ønsker det og at du vil forsøke å få dette til på egenhånd.

Når det er sagt så frykter mange å si noe til foreldrene sine uten grunn. Foreldre vil ofte hjelpe barnet sitt som strever og mange ganger kan Det kan være fint å slippe og late som alt er bra når det ikke er det. Det kan være fint å ha noen som kan støtte og gi omsorg når vi ikke har det så bra.

jeg vil oppfordre deg til å lytte til den delen av deg som ønsker hjelp og jeg er sikker på at din veileder/ lærer blir glad for tilliten du viser og at du får det bedre igjen. Du har jo klart det før og et er mulig å klare det igjen. Vi kan alle falle tilbake til noen mindre hensiktsmessige mønstre når vi strever og ikke har det så bra.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Alt godt til deg. Du er god som gull:-)

Hilsen psykiatrisk sykepleier