Broren min har autisme, og jeg får ikke mine foreldres oppmerksomhet.

Hei! Så bra at du skriver til oss om dette. Det høres frustrerende og sårt ut at du blir forskjellsbehandlet hjemme

De fleste som har søsken kan nok kjenne seg igjen i å bli forskjellsbehandlet der hjemme og man skal aldri slutte å si ifra eller snakke med foreldrene sine om hvordan man føler det.

Noen ganger så er det ikke sikkert at foreldrene skjønner at de forskjellsbehandler sine barn og det er fint å gjøre dem oppmerksomme på det.

Når foreldre er bekymret for et barn, kan det ofte gå ut over de andre barna. De blir så opptatt av dette barnet fordi det er annerledes, at de ikke er helt klar over hvordan det er for deg, hvordan det påvirker deg.

Slik skal det jo ikke være, du er i tenårene og har behov for at foreldrene dine ser deg og dine behov.

Jeg foreslår at du snakker med dem, begge to eller bare en av dem. Ta det opp med den som er flinkest til å høre på deg.

Si at du skjønner at det er mye å tenke på med lillebror, men at du blir lei deg når de ikke ser deg og at du føler at de ikke bryr seg om deg. Forsøk å si det på en rolig måte, ikke vær frekk for da går de i forsvar.

Fortell hvor skummelt det er når mamma beskylder deg for ting du ikke har gjort.

Det som kan være lurt, er å skrive ned det du vil si, da er det lettere når du skal si det.

Hvis det ikke går, vil jeg anbefale deg å snakke med en du er trygg på i familien. Det kan være en tante, en bestefar, en venn av familien etc.

Fortell hvordan du har det hjemme, og si at du trenger deres hjelp. Kanskje de kan snakke med mamma, pappa eller begge to?

Jeg legger ved et par artikler under svaret mitt jeg vil råde deg til å lese.

Hvis du ikke får det bedre, så kontakt oss igjen, vi vil gjerne hjelpe deg!

Masse lykke til!

Vennlig hilsen

familieterapeuten



Vennlig hilsen

familieterapeuten