Jeg skriver med en mann jeg kjenner fra idretten. Han er mye eldre enn meg.

Hei

Det er veldig forståelig at du ønsker å snakke med ham- særlig når du føler deg trygg og sett. Det er noe alle mennesker trenger.

Men det er også viktig å være litt forsiktig. Du skriver at han er gift og han er mye eldre enn deg- og selv om dere stort sett snakker mest om volleyball, så kan det bli vanskelig hvis meldingene begynner å ligne mer på flørt.

Det er ikke noe galt i dette fra din side. Det er helt normalt å ha gode samtaler med voksne, og det kan føles trygt og fint. Det er de voksnes ansvar å holde grenser og passe på at ungdommer er trygge.

I situasjonen du beskriver tenker jeg at det er noen ting som vekker bekymring. For det første er det ikke så vanlig at voksne menn holder tett kontakt med ungdommer på denne måten- spesielt ikke med meldinger og småflørting. Det andre jeg tenker på er det med flørting. Jeg tenker at det ikke er passende. Hans rolle er å være en voksen som er involvert gjennom idretten til barnet sitt. Han har et ansvar for dere ungdommene. Det er ikke naturlig at han skal sende meldinger eller flørte med noen av dere. Aldersforskjellen er stor, og rollen hans er å være en trygg voksenperson.

Det kan selvfølgelig være vanskelig å vite hva som er flørt, og hva som bare er å være hyggelig. Det er fint at voksne viser omsorg for barn og unge. Men hvis man skal flørte, bør jo begge ville være enige om det- og være på et likt sted i livet.

Du skriver at du har hatt det vanskelig med faren din, og at dette kanskje har gjort at du blir "attacht" til denne mannen. Det kan godt tenkes det at du har et ekstra behov for støtte og god kontakt med voksne. Det er helt normalt å ville fylle et tomrom som man har hatt. Men jeg tenker at det finnes bedre og tryggere måter for deg å få dekket dette behovet på. Det finnes gode og trygge mennesker der ute, og du skal bli kjent med flere mennesker gjennom livet.

Det er veldig fint at du tenker over hvordan ting du har opplevd i livet ditt har påvirket deg. På den måten kan du forstå mer av deg selv og hva som skjer.

Jeg kan anbefale deg å snakke med noen, og kanskje bruke litt tid på å jobbe med det som skjedde med faren din.

• Du kan snakke med helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved skolene og ved Helsestasjon for ungdom.
• Du kan også snake med noen andre, for eksempel en psykolog. Du kan bestille time hos fastlegen din og be om hjelp til å finne en psykolog der du bor.

Dette er selvfølgelig bare hvis du ønsker det selv.

Mitt siste tips er at du følger magefølelsen din og kjenner etter hva som blir riktig for deg. Magefølelsen er den lille følelsen man kan få av om noe er bra eller dårlig. Det er du som bestemmer i ditt liv.

Hvis mannen skulle være ubehagelig mot deg- noe jeg håper ikke skjer- så husk at du alltid kan kontakte Alarmtelefonen for barn og unge.

Skriv gjerne til oss igjen også!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no