Innerst inne lurer jeg på om jeg er gutt, egentlig?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no om tankene dine.

Jeg forstår at du synes dette er vanskelig, og det er selvfølgelig en utfordring å skulle kjøpe jenteklær når du er gutt.

Jeg synes det er fint at du skriver til oss med tankene dine, så får du reflektert over situasjonen din.

Det er ikke uvanlig å ha tanker om seg selv, kropp, seksualitet, identitet, ja til og med kjønn, når du er i puberteten. Kroppen vokser og utvikler seg, hormoner påvirker kroppen og psyken i alle mulig retninger.

Derfor er det bra å ta tiden til hjelp. Og tiden kan du bruke til å finne et uttrykk som mer passer din identitet, og personlighet.

Når du vil bruke jenteklær, så er jeg usikker på om det er ute i det offentlige, eller om det er på rommet ditt, for deg selv, når ingen ser deg. For det kan være litt dramatisk å gå fra vanlig gutteklær, til skjørt, liten topp og høye hæler over natten, for å sette det litt på spissen.

Jeg synes du skal gjøre uttrykket ditt litt mer feminint, litt etter litt. Kjenne hvordan det er, kanskje du kan låne noe av mammas klær en kveld de ikke er hjemme? På den måten får du prøvd deg fram, og kjenne etter hvordan det er, og kjenne etter om det er den veien du ønsker å går, om det er sånn uttrykket ditt skal være.

Det finnes menn, som i skjul bruker jenteklær, og som aldri kommer ut i offentligheten som skeive. Det er heller ikke sikkert de tenker på seg selv som skeive heller. De bare liker de tynne fine materialene som ofte jenteklær er laget av, spesielt undertøy kanskje.

Når du er 13 år, så har du mye utvikling igjen før du er ferdig som voksen. Derfor kan det være smart å snakke med noen om hvordan du har det og hvordan du opplever dette som en utfordring.

Du sier at du ikke er kommet ut til foreldrene dine. Hva er det du tenker å komme ut som? Hvordan identifiserer du deg?

Snakk med helsesykepleier på skolen din. Når du snakker om det, så vil helsesykepleier hjelpe deg å finne ordene som passer for hvordan du har det. Hos helsesykepleier vil du kunne øve på å finne ordene, som du kan bruke når, og hvis, du en dag vil komme ut til foreldrene dine, vennene dine, og ellers i samfunnet.

Uansett så hjelper det å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)