Vennen min har fått kreft og jeg tør ikke besøke han på sykehuset

Hei,

Så trist at vennen din har fått kreft. Det er ikke noe lett når noen vi er glad i og bryr oss om blir alvorlig syke.

Det bør ikke være noe flaut eller rart med å bli lei seg for at vennen din er veldig syk.

Det er heller ikke så rart at det kan kjennes skummelt ut å skulle besøke han. Det å se i virkeligheten at en viktig og nær person for oss er dårlig, og kanskje være redd for at han skal dø, er skummelt.

Både fordi vi kan være redde for å miste den det gjelder, og fordi vi kan bli redd for døden for oss selv. Det er et veldig skremmende konsept på mange måter.

Det er heller ikke sikkert at dette er lett for de andre i vennegjengen. På måten du skriver på høres det ut som dere ikke nødvendigvis snakker så mye sammen om dette, og at du forsøke skjule hvordan dette er for deg. Det kan være at de andre vennene dine gjør det samme.

Mitt råd vil være å forsøke snakke litt mer med noen om dette, fordi det kan være trøstende og kanskje hjelpe deg til å se at du ikke er alene eller rar.

Du trenger ikke snakke med noen du ikke vil snakke med, det gjelder å finne noen du føler det er ok å åpne litt opp til. Enten det er moren din, vennene dine, eller noen andre.

Men om det ikke er noe du vil, så kan det i alle fall være fint å kanskje ta med seg noen på besøk til kompisen din. Det vil antakelig kunne være lettere å dra på besøk til han, om det er vanskelig, hvis du går sammen med noen.

Er det noen i vennegjengen som kanskje også kunne tenke seg å besøke han? Eller kan du få moren din til å følge deg til sykehuset om du ikke vil ha med noen inn til besøket?

Du kan også jobbe med deg selv for å finne mer ut av hva du egentlig tenker og føler, og hvorfor dette blir vanskelig for deg eller på hvilke måter.

Det kan du gjøre ved å for eksempel skrive ned hva du tenker på og føler. Det å skrive fungerer litt som å ha en samtale med seg selv, der du kan få bedre frem hva som egentlig skjer.

Kanskje overrasker du deg selv med hva som kommer frem, og kanskje kan det hjelpe deg til å likevel klare besøke vennen din på sykehuset.

Jeg håper noe av dette hjelper deg til å akseptere at du bryr deg og synes det er vanskelig at vennen din er syk, i tillegg til at du får besøkt han som du selv vil.

Det er veldig fint å ha evnen til å bry seg om vennene sine, og de du er glad i. Jeg håper du gir slipp på det å skamme seg over det.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no