Venn har utfordringer og familie greier, er redd for å miste vennskapet.

Jente, 18

Eg og bestevennen min blei bestevenner når ho begynte med oss i 5klasse. Gjennom heile barneskolen, ungdomsskolen, vg1 og vg2 gjekk det ikkje ein dag uten at me snakka med kvarandre og me var sammen fleire gongar i veko. Me var som ein person. I slutten av mai begynte ho å oppføre seg rart. Ho er ei veldig sosial og ekstrovert jente, men plutselig bare kunne ho aldri vere med oss, skrudde av snap map og sluttet å snappe og svare på melding. Gjennom heile ferien møtte eg ikkje ho ein einaste gong og me bur 15min å gå frå kvarandre. Når me begynte på vg3 flytta ho til byen og eg har sett ho sånn 2 gongar tilfeldig sidan juni. Ho svarar stort sett på melding og seier me skal finne på ting, men ignorerer det heilt når dagen me skal vere sammen kommer. Eg veit at ho har mange utfordringer og familie greie. Eg har sagt fleire gongar at eg er der for ho og spurt om ho vil snakke om lt mulig. Ho seier ja, men det skjer ingenting. Eg savner bestevennen min og veit ikkje kVA eg kan gjere.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Du beskriver et vennskap som har vært viktig for deg gjennom mange år - dere har delt så mye, og plutselig føles det som om hun bare har glidd bort uten forklaring. Det er helt naturlig at du kjenner på savn, forvirring og kanskje litt sorg.

Når noen trekker seg unna på den måten, handler det ofte om dem, ikke om deg. Du sier at hun har mange utfordringer og familiegreier, og det kan godt hende hun rett og slett ikke har overskudd til å være sosial eller opprettholde relasjoner slik hun gjorde før. Mange som sliter, spesielt mentalt, får behov for å trekke seg unna selv de de bryr seg mest om, fordi det føles overveldende å forklare seg eller “late som” alt er bra.

Samtidig er det lov å si at dette gjør vondt for deg. Her er noen ting du kan vurdere å gjøre:

Send en ærlig og rolig melding. Ikke for å få henne til å svare der og da, men for å vise at du fortsatt bryr deg. Du kan for eksempel skrive noe som: “Jeg savner deg skikkelig. Jeg skjønner at du har mye akkurat nå, og jeg vil ikke mase, men jeg savner å ha deg i livet mitt. Jeg er her når du er klar, uansett hvor lang tid det tar.” Det viser omsorg, uten å legge press.

Gi henne litt rom, men ikke forsvinn helt. Du kan for eksempel sende en melding nå, ikke for å spørre om å møtes, men bare noe lite (“så denne og tenkte på deg”, “håper du har det greit i dag”). Det minner henne på at du fortsatt er der, uten at hun føler hun må svare.

Ta vare på deg selv. Det å miste kontakten med noen så nær er en form for sorg, og det tar tid å bearbeide. Snakk med noen du stoler på om hvordan du har det – foreldre, søsken, venner eller kanskje helsesykepleier. Det hjelper å sette ord på savnet.

Vær åpen for at vennskap kan endre seg. Noen ganger glir man litt fra hverandre i perioder, men finner tilbake senere. Selv om ting ikke er som før nå, betyr det ikke nødvendigvis at det alltid skal være sånn.

Håper dette er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 28.10.2025