Hvorfor er det ikke lov å ha sex og hva gjør jeg når jeg er så depressiv?

Jente, 14

okay så jeg har en kj som er 17 å jeg er egt lite hos han siden han bor i nor og jeg bor i sør mne har flydd dit noen ganger men har veldig lyst på sex med han selv om det er ulovelig, jeg har spurt men han sier bare at jeg må vente til jeg har blitt eldere fordi det er ulovelig i guess men jeg vil fortsatt, han respepekterer meg og mine grenser heletiden og jeg føler meg altid litt tryggere når jeg er med han, men hvorfor er det ikke lov. ett siste spørsmål jeg har hatt depresive tanker og har tengt på og ta livet mitt flere ganger og felere av vennene mine sier at jeg burde få en og snakke med men jeg vill ikke at mamma skal finne det ut og heller ikke pappa og vist jeg går og snakker med noen så kommer de til og finne det ut og det vil jeg helst unngå og jeg kaster opp når jeg blir redd og trist dette har skjedd på skolen og så men hvorfor og hva burde jeg gjøre? mvh j14

Svar

Kjære deg.

Så fint at du skriver inn til oss her i ung.no. Vi er her for deg!

Den seksuelle lavalderen er 16 år i Norge og dette er lovbestemt i Straffeloven. Lavalderen på 16 år skal beskytte barn mot å bli utsatt for seksuelle overgrep fra voksne. Den skal også beskytte barn og unge mot å ha sex før de selv føler de er klare for dette. En person som har sex med en som er under 16 år kan bli dømt og få straff.

Det kan være at en blir klar for sex før fylte 16 år, men det er likevel viktig å forholde seg til bestemmelsen, spesielt dersom det er en aldersforskjell der en av partene er under og en over.

I ditt tilfelle så tenker jeg at din kjæreste er veldig fornuftig og klok. Jeg vil tro at han selvsagt har lyst han og, men klarer å sette sine egne behov til side og være voksen nok til å ta ansvar for at du er under lavalderen. Han virker som en flott kar, som jeg tror det kan være fint å holde litt fast på.

Når det gjelder din beskrivelse av psykisk strev, så tenker jeg det er veldig viktig at du tar deg selv på alvor og søker hjelp. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det tenker jeg blir for strevsomt for deg.

Det er viktig at de voksne rundt deg kjenner til at du har det vondt. Jeg ber deg om å snakke med for eksempel foreldrene dine eller andre voksne som du har tillit til. Du behøver ikke å fortelle alt, men noe bør du si slik at de kan være ekstra oppmerksomme på deg nå og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger.

Jeg vil også oppfordre deg til å søke hjelp hos enten helsesykepleier på skolen din eller ved Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv og sammen med andre. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tror du vil ha nytte av nå og fremover. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 22.8.2021