Har jeg rett til å hoppe over måltid og velge selv hva jeg vil spise?

Hei!

Spørsmålene dine har ikke noen helt rett-frem svar, men jeg skal prøve å gi deg en oppsummering av hva loven sier:

1. Du har rett til å velge selv hva du vil spise. Ingen kan tvinge mat inn i munnen din, eller true deg til å spise noe du ikke vil. Det vil være å gå over grensene dine, for du har rett på å bestemme over din egen kropp. Dette står i FN's barnekonvensjon.
2. Men foreldrene dine har jo ansvar for deg til du blir 18 år og i det ansvaret ligger en plikt til å passe på at du får i deg nok næring og at du har det du trenger. Det står i Barneloven. På grunn av plikten foreldrene dine har til å gi deg omsorg så har de rett til å bruke tvang eller ta deg til lege hvis de mener det er fare for ditt liv eller din helse. Hvis du f.eks er så underernært at dette blir en bekymring, har foreldrene dine rett til å gjøre det de kan for å gi livsnødvendig omsorg til deg.

Men når jeg leser det du skriver får jeg ikke inntrykk av at det er sånn med deg? Du skriver at du spiser bra med mat men at det handler mer om at du liker eller ikke liker den maten som blir servert hjemme.

Jeg lurer på om det kunne hjelpe dersom dere sammen satt dere ned og snakket om hvordan dere skal forholde dere til måltider og mat hjemme. Det er lurt å snakke om dette utenom et måltid, når det ikke er krangling om mat fra før av. Du bør spørre foreldrene dine om det er noe de er bekymra for ved deg og din helse, ettersom de vil ta deg til legen. Du kan si at det er ubehagelig for deg når de tvinger deg til å spise, og at du ønsker at dere finner andre løsninger for hvordan familien skal gjennomføre måltider.

Et tips som kanskje kan hjelpe dere er at du foreslår å bli med foreldrene dine på butikken når de handler. Da er det lettere for deg å påvirke hva som handles inn og at det lages middager du liker. Du kan jo også tilby deg å lage mer mat hjemme, slik at du sikrer at måltidene består av noe du vil ha.

Jeg anbefaler deg å lese dette svaret sammen foreldrene dine og at du godtar å bli med til legen dersom de fortsatt mener at det er behov for å undersøke deg. Det beste som kan skje er jo at legen avkrefter at du er underernært eller mangler vitaminer/mineraler, og at foreldrene dine deretter roer seg litt ned og maser mindre på deg. Kanskje legen - som en nøytral fagperson - vil gjøre det lettere for dere å få pratet litt om dette uten å krangle.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese som handler om å snakke med foreldre som ikke forstår, og om mat. Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no