Spørsmål og svar

Jente, 20

Jeg er ei jente som har gått gjennom utrolig mye. Fra oppveksten til idag. Jeg gikk fra å være ei sprudlende, følsom jente til ei kald, følelsesløs jente. Jeg har hatt mennesker i livet som har påført meg utrolig mye skade av nære og bekjente. Grunnen til at jeg skriver til dere er at for noen dager siden ble jeg utsatt for overgrep. Jeg har tidlig opplevd voldtekt , men denne overgrepet klarte jeg stoppe ved å bruke vold som selvforsvar og skremme han med ordene mine. Det er tatt videre. Men venninna mi syns det er rart at jeg oppfører meg som ingenting har skjedd med meg. For jeg gråt ikke, var ikke redd eller hva søren. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal reagere på alvorlige ting som har skjedd meg lenger. Jeg har gått fra å oppleve vold fra barndomen og opp, mobbing på skolen, dårlige mennesker i livet som har avvist meg og påført meg skade at jeg på en måte er vandt til å bli påført skadene. Jeg vet bare ikke hva jeg føler lenger. Følelsene mine er nummen og har bare fått nok av

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 20 år,

Det er trist å lese at du allerede som 20-åring har opplevd så mye vondt. Ingen går ubemerket gjennom overgrep og jeg forstår at det selvsagt preger deg på en negativ måte, at du har blitt kald og følelsesløs.

Det er ikke rart at du har inntatt en likegyldig holdning og kjenner på en nummenhet i følelseslivet ditt. Det handler om at du har forsøkt å beskytte deg selv mot det som er smertefullt i altfor lang tid. Det å kjenne på smerten var rett og slett for vondt. Det ble nok en form for unngåelse som tjente en hensikt før, men som nå kanskje ikke er så sunn for deg likevel.

Det er derfor svært viktig at du får hjelp, slik at du kan få kontakt med de følelsene igjen. Det vil ofte være vondt i begynnelsen, men bli lettere etterhvert. Du må rett og slett tørre å kjenne på det som er vanskelig, bearbeide de vonde opplevelsene i trygge omgivelser.

Det er viktig at du får kontakt med følelsene dine igjen. Jeg vil sterkt råde deg til å oppsøke hjelp, snakke med noen som du har tillit til. Du kan f.eks. ta kontakt med helsesykepleier på skolen (hvis du går på skole) eller på HFU (helsestasjonen for ungdom) i din kommune. Du kan også gå til din fastlege og be om hjelp og henvisning til psykolog.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 31.8.2021