Hva betyr det å være et demokrati?

Visste du at du bor i et av verdens mest demokratiske land? Her kan du lese hva det betyr for deg, og hvordan du kan være med på å påvirke det.

Sist oppdatert 21.9.2026
Skrevet av Redaksjonen, ung.no
Bildet viser stortingsbygningen i Norge forfra. På plassen foran er det mange mennesker.
DELTA: Det er flere måter å delta i et demokrati på. Bildet viser nasjonalforsamlingen i Norge, Stortinget. Foto: Stortinget

Ordet «demokrati» kommer fra gammelgresk og betyr omtrent «folkestyre». Men hva mener vi egentlig med folket?

Og hva må være på plass for at et land skal være et demokrati?

Demokrati og folkestyre

Et demokrati er en styreform der folket, altså de over 18 år i landet, velger representanter som lager lover og bestemmer viktige politiske saker.

Et demokrati er det motsatte av et diktatur. I et diktatur er det én eller noen få mennesker som bestemmer over andre.

Hvorfor er Norge verdens mest demokratiske land?

Hvert år lager forskningsavdelingen Economist Intelligence Unit (forkortet EIU) en oversikt over hvor demokratiske land i verden er. Oversikten fra 2025 viser at Norge er verdens mest demokratiske land. Vårt land ligger på toppen av 167 land, med en poengsum på 9,81 av 10 mulige.

Landene nederst på listen blir sett på som de minst demokratiske. Nord-Korea er ofte blant dem.

EIU ser på flere ting når de vurderer hvor demokratisk landene er. Som hvor frie valgene i landet er, hvordan myndighetene fungerer, hvor mye innbyggerne deltar i politikken, og hvor godt beskyttet folks rettigheter faktisk er.

Norge skårer høyt av flere grunner:

  • Vi har frie valg, og mange stemmer når det er valg.
  • Makten er delt mellom flere, slik at ingen kan bestemme alt helt alene.
  • Både de som er enige og de som er uenige med flertallet, skal bli hørt.

Hvordan bestemmer vi i et demokrati?

I dag er de fleste demokratier i verden representative demokratier, også kalt indirekte demokratier. Norge er ett av dem.

Det betyr at innbyggerne i et land velger representanter til å styre for dem.

Det skjer ved frie valg, der alle med stemmerett kan stemme på den personen eller det partiet de ønsker skal styre.

Innbyggerne kan også delta i demokratiet ved å stille som kandidater selv. Da kan de bli valgt inn i for eksempel kommunestyret eller på Stortinget.

Norge har også direkte demokrati, altså folkeavstemninger. Da stemmer folket selv over en bestemt sak, i stedet for at de velger representanter som bestemmer for dem.

Vi deltar i demokrati ved å stemme

Den vanligste måten å delta i demokratiet på, er å bruke stemmeretten din. Du kan stemme fra det året du fyller 18 år.

Reglene for hvem som har stemmerett i Norge, står i valgloven. For å stemme ved stortingsvalg må du være norsk statsborger.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg kan også noen utenlandske statsborgere stemme, avhengig av hvor lenge de har bodd i Norge.

Andre måter du kan delta i et demokrati på

Å stemme er bare én av mange måter du kan delta i et demokrati på. Her er noen andre:

Hvordan er makten fordelt i Norge?

Demokrati handler ikke bare om å stemme. Det handler også om at makten i samfunnet er delt, slik at ingen skal få for mye makt alene.

I Norge er makten delt mellom Stortinget, som lager lovene, regjeringen, som gjennomfører dem, og domstolene, som passer på at alle følger dem. Disse tre skal være uavhengige av hverandre.

Andre viktige demokratiske rettigheter er stemmerett og likestilling.

Mindretallet skal bli hørt

Det er flertallet som bestemmer i et demokrati. Men mindretallet må også bli hørt, slik at rettighetene deres blir tatt vare på.

Det er en av de viktigste oppgavene til domstolene og til reglene som beskytter våre grunnleggende rettigheter.

Les også:

Fikk du svar på det du lurte på?
Hva betyr det å være et demokrati?