Indre og ytre motivasjon

Motivasjon er det som får oss til å begynne med en aktivitet, og det som får oss til å fortsette med den. Motivasjon deles ofte opp i indre og ytre motivasjon. Ytre: En påvirkning fra folk eller samfunnet rundt deg. Indre: En egen glede over aktiviteten, at man liker å trene fordi det er gøy, og at man mestrer aktiviteten.

Mens ytre motivasjon ofte er det som gjør at du kommer i gang med noe, må det som regel indre motivasjon til for at du skal klare å fortsette. Så for å få mest mulig motivasjon til å trene gjelder det å finne måter som skaper både ytre og indre motivasjon

Et typisk eksempel på ytre motivasjon er du ønsker deg flatere mage, tynnere lår eller fastere rumpe. Andre ting kan være at vennene dine gjør det, fordi foreldrene dine vil at du skal det, fordi du vet at det er bra for deg. Eller fordi du vil ha mer energi. Det er mange gode grunner til å trene. (Sjekk ut faktaboksen for å se hvilke fordeler trening kan gi deg).

 

Finn noe du liker

Det er med andre ord nok av ting som kan motivere deg til å komme i gang. Men hva skal til for at du skal klare å fortsette mer enn 2-3 uker? Det er da den indre motivasjonen kommer inn i bildet. Her er noen tips til hva som kan motivere deg til å opprettholde treningen:

Aktivitetsglede: Det gjelder å finne en aktivitet som du virkelig liker og du har lyst til å drive med. Ikke tving deg gjennom kilometer etter kilometer på tredemøllen hvis du egentlig hater det. Isteden kan du prøve ut en gruppetime med fokus på kondisjon. Det kan være alt fra enkle step-timer til mer avanserte dansetimer. Eller kanskje er ikke treningssenteret noe for deg i det hele tatt? Sjekk ut hva som tilbys i nærområdet av ulike aktiviteter, for eksempel klatring, padling, orientering, sykling eller andre ting. Det kan være en god idé å prøve litt forskjellig før du bestemmer deg for hva du liker. Svært mange trives med å drive med lagsport. Det er motiverende å trene sammen med andre, og det er hyggelig å ha et sosialt miljø med lagvenninner eller – kamerater.


FAKTA

I tillegg til at du får større muskler og bedre utholdenhet, er det mange gode effekter av trening:

  • Lavere verdier av det dårlige kolesterolet i blodet, noe som reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer.
  • Lavere blodtrykk både i etterkant av treningsøkten og på lang sikt ved regelmessig trening.
  • Bedre immunsystem: Regelmessig fysisk aktivitet bedrer immunsystemet og kan redusere risikoen for infeksjoner.
  • Sterkere skjelett: Menn og kvinner når maksimal beinmasse i 20-30 årsalderen, og deretter reduseres den langsomt. Særlig hos kvinner reduseres den raskt etter overgangsalderen. Trening motvirker dette, og det kan dermed forebygge beinskjørhet. Å bygge opp et sterkt skjelett i ungdomsårene som kan beskytte mot brudd senere i livet.
  • Påvirkninger i nervesystemet: Du får bedre koordinasjon, balanse og reaksjonsevne. men det kan også bidra til en følelse av velvære. Det øker frigjøring av signalstoffer i hjerne. Mange kognitive funksjoner som planlegging og koordinasjon av oppgaver opprettholdes, søvnkvaliteten blir bedre, depresjonssymptomer reduseres og selvfølelsen øker. Læringsevnen kan øke.
  • Du blir mindre stresset.
  • Det kan bedre hukommelsen og læringsevnen.
  • Trening kan lindre symptomer ved angst og depresjon.
  • Minsker smerter, både under og etter treningen, for eksempel ved menstruasjonssmerter.


Mestringsfølelse: Det å føle at man mestrer noe er en viktig del av den indre motivasjonen. Velg derfor en aktivitet du føler at du får til og hvor du opplever bedring. Hvis du driver med en aktivitet som du kanskje ikke helt klarer, eller føler deg dårlig i, gir det liten mestringsfølelse, og du kan lett miste motivasjonen og viljen til å fortsette. Da er det ofte bedre å velge noe annet som passer bedre for deg og som du har mer glede av.

Sett deg mål

Å ha et mål er en viktig del av motivasjonen. Skriv ned hvorfor du vil begynne å trene og hva du vil oppnå med det. Det kan være lurt å sette seg ett hovedmål som man hele tiden jobber for, og flere delmål som kan hjelpe deg til å nå hovedmålet. For eksempel kan et hovedmål være å delta i et løp som er en mil langt. Da kan delmål være å løpe 10 minutter sammenhengende, 30 minutter sammenhengende osv. Når du når et delmål oppnår du en veldig stor mestringsfølelse, og man blir motivert til å fortsette.

Det er viktig at målene du setter deg er realistiske og innenfor din rekkevidde. Samtidig bør de være sånn at du må jobbe for å nå dem.

En god idé kan også være å sette opp et mål for hver uke. For eksempel kan det være å gjennomføre tre treningsøkter, gå 3 mil til sammen eller ta 100 pushups i løpet av uken. Prøv deg frem og se hva slags mål som passer for deg.

 



Ikke gi deg

Men hva så når motivasjonen svikter, du er bare dritt lei og vil bare sitte på sofaen? Alle har nedturer iblant, og noen dager er dett og slett ikke motivasjonen til å trene der. Da kan det hjelpe å finne frem igjen hovedmålet du satte deg og minne deg selv på hvorfor du startet. Se tilbake på alle delmålene du har oppnådd allerede, og kjenn hvor mye nærmere du er målet ditt nå.