Alle rødmer en gang i blant, men mange synes det er flaut og blir derfor redd for at det skal skje. For noen kan tanken på- og redselen for å rødme være så ubehagelig at det blir et hinder i hverdagen.

Er du i puberteten, er det normalt å rødme lettere. I tillegg er det vanlig å føle seg litt ekstra utrygg på seg selv i denne perioden.

Kanskje har du opplevd kommentarer om at du rødmer? Dette kan gjøre redselen for å rødme enda sterkere.

Redselen for at det skal skje er verst

Det verste er ofte frykten for at du skal komme til å rødme. Du bruker mye tid og energi på å tenke på at det kan skje.

En slik tanke kan være «å nei, nå kommer rødmen og det blir så flaut». Hvis du tenker over det, er det kanskje ikke så ille når det først skjer?

FAKTA

Dette skjer når du rødmer

  • Pulsen din øker. Du kan da kjenne at hjertet slår litt raskere. Noen hører lyden av hjerteslagene dunke i ørene.
  • Huden din blir rød fordi hjertet sender ut mer blod i kroppen. Noen blir mer rød enn andre.
  • Du klarer kanskje ikke å si akkurat det du ønsker. Ordene vil ikke helt komme, eller du føler at de vil stokke seg.
  • Du kan føle at du har lyst til å synke gjennom gulvet, og bli borte fra situasjonen.
  • Du kan bli litt tørr i munnen.
  • Du kan bli litt svett i hendene.
  • Noen sanser blir skjerpet, men det betyr også at kroppen din demper andre sanser. Du kan få stort fokus på noe, og miste evnen til å ta inn andre ting.

Hva tenker du om andre som rødmer?

Du har sikkert sett andre rødme noen ganger. Kanskje har du ikke tenkt så mye på det, mens den som selv rødmer kan syns det er kjempepinlig. Har du tenkt på at andre ikke er så opptatt av om du skulle rødme litt?

Og om noen har kommentert det, var de kanskje bare glade for å se at også andre rødmer, slik de selv gjør.

Hva kan du gjøre?

  • Aksepter at rødmingen kommer. Minn deg på at det å rødme er helt normalt.
  • Si til deg selv det du ville sagt til en god venn som var redd for å rødme.
  • Prat med noen om du tenker mye på dette. Dette kan være en god venn, en forelder, en lærer eller en helsesykepleier.
  • Det er veldig uvanlig å få medisinsk behandling mot rødming. Å få hjelp til å takle rødmingen ved å prate med en psykolog kan være et alternativ om du føler deg veldig hemmet av det. Du kan også prate med fastlegen din om dette.

NHI har laget et kurs der du kan lære hvordan du kan håndtere rødming.

Det kan bli bedre

Hvis man blir nervøs og anspent rundt andre, er dette ofte knyttet til at man får negative tanker. Det å øve på å tenke på en måte som er mer til hjelp, kan få deg til å roe deg ned og få rødmingen til å bli et mindre problem.

En alternativ måte å tenke på kan være: «Jeg rødmer sikkert litt, men det er jo helt normalt, og ikke noe som skal få hindre meg». Les mer om hvordan du kan utfordre negative tanker i artikkelen Kaos i hodet og følelser som koker.

Rødming og sjenanse henger ofte tett sammen. Det å være sjenert er også ganske vanlig. Det kan du lese mer om i artikkelen Sjenert eller sosial angst.