Ønsker kjønnsbekreftende behandling, men får ikke støtte av familien.

Hei, tusen takk for at du skriver til oss om dine tanker rundt kropp og kjønnsidentitet.

Det er vanskelig å oppleve at familien ikke forstår og ikke respekterer din opplevelse av kjønnsidentitet, og inkongruens. Som du selv sier kan dette bunne i deres religion, men mest av alt tror jeg det handler om mangel på kunnskap og frykt for det "uvanlige". Noen i familien kan også tenke at det er "noe" som vil gå over.

Jeg skulle ønske de kunne se på deg som den du føler at du er, en helt vanlig fyr. Du sier jo at du passerer som gutt i mange tilfeller, så det burde ikke være så vanskelig å kalle deg ved rikitg pronomen/navn når du ber om det. Dette er noe du nok må snakke med dem jevnlig om, og be om at de øver på. Om de lytter til deg og forsøker, prøv å gi dem kred da, så vil de kanskje fortsette å øve seg.

De av oss som er trans, opplever dessverre oftere enn andre å ikke bli lyttet til, ikke bli repsektert og ikke bli akseptert i familien eller vennekrets. Da er det ikke så rart at du har negative tanker, og at det påvirker din psykiske helse.

Når det gjelder kjønnsbekreftende behandling, vil det foreløpig ikke være mulig for deg å begynne med testosteron. Behandlings-veien er nå å ta kontakt med fastlegen, og få en vurdering på henvisning til BUP. BUP er de som henviser videre til Rikshospitalet, som er den nasjonale behandlings-linjen for kjønnsinkongruens og kjønnsbekreftende behandling i Norge. Her har de en egen avdeling for barn og unge som vurderer hver enkelt i forhold til sin situasjon.

Det som vil være viktig i en vurdering av behandling er at du har god støtte rundt deg, av familie som forstår og som tar imot informasjon. Akkurat nå har du ikke det, men jeg vil likevel anbefale deg å be om en time hos fastlegen hvor du både får lov å snakke alene, og hvor du har med en eller begge foreldre. Fastlegen har plikt til å ta deg på alvor, og bør innhente nødvendig kunnskap om kjønnsinkongruens hvis hen ikke har det. BUP har ofte kompetanse på dette, men kan også søke veiledning hos feks kompetansesenteret i Vestfold. Uansett hvor i Norge du tilhører skal din lokale BUP kunne vurdere din situasjon og gi deg den hjelpen du trenger videre. Det finnes flere sentere som tar imot henvendelser. Dersom du vil lese mer, eller komme i kontakt med noen på telefon eller chat kan du ta kontakt direkte med Ungdomstelefonen.no.

Jeg forstår at du har det vanskelig, men nå har du tatt et viktig skritt for å både få mer kunnskap selv, og å kunne gi mer kunnskap til de som er rundt deg. Du er et fullstendig og flott menneske, du skal få det så mye bedre! Jeg håper du tar mer direkte kontakt for å få hjelp, så kan du gjerne skrive inn til oss igjen når du ønsker det.

PS. Det er ikke bare du som strever med dette, det er mange som har det slik. Og det er mange som får veldig god hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver.