Hvordan kan jeg hjelpe min søster som blir mobbet på skolen?

Kjære deg

Så vondt å høre at noen behandler din søster så dårlig. Det er så vondt og vanskelig med mobbing og det er dessverre altfor vanlig. Det er mange som ikke tenker over hvor utrolig mye man kan såre og ødelegge for andre ved å mobbe. Mange vil angre veldig når de blir eldre men det hjelper ikke din søster nå.

For det første så vil jeg si til deg at hun er heldig som har en så klok og varm søster som deg. Det er ikke lett for deg å bli møtt med frekkhet og avvisning når du bare prøver å være grei. Jeg er helt enig med deg i at det er mobbingen som gjør dette - det høres logisk ut. Det høres ut som at hun har mye forsvar på og at dette har vært nødvendig for henne nå i denne vanskelige tiden. Da blir det fort for at det som kommer ut er avvisende og kaldt selv om hun egentlig helt sikkert bare er veldig lei seg, trist og redd inni seg. At du ser forbi dette er gull verdt.

Jeg tenker at det høres ut som at dere gjør alt dere kan. Jeg tenker at mer av det samme vil være lurt. Det er viktig for henne å ha dere i familien der når de andre ikke behandler henne bra. Fint at faren din tar opp dette på skolen slik at det forhåpentligvis kan bli gjort noe.

Når det kommer til din rolle så synes jeg det høres ut som du gjør en veldig god innsats allerede. Jeg tenker at du kan vise henne stødig og over tid at du er der for henne. Si til henne at du er glad i henne. Si til henne at du synes det er vondt å se på at de andre er stygge med henne og minn henne på at de helt sikkert ikke har det bra med seg selv når de oppfører seg sånn mot andre. Du kan vise at du ønsker å være med henne selv om hun avviser deg. Spør en ekstra gang. Kanskje du kan lage eller kjøpe noe inn av mat som hun liker - om det er en matrett, en brus eller is eller hva som helst. Du kan si at du ønsker å se på film eller gjøre noe annet sammen og bare sitte sammen og vise at du er tilgjengelig og at du ikke slutter med å være det.

Du kan ikke gjøre noe annet enn å være en god søster som det høres ut som du allerede er. Det er helt sikkert viktig for henne å se at du ikke gir opp å be om å finne på noe/snakke sammen til tross for at hun avviser deg. Jeg ser for meg at hun ser veldig opp til sin søster som er 3 år eldre selv om hun ikke klarer å gi uttrykk for det nå.

Dersom dette fortsetter og hun ikke orker noe og bare være på rommet osv kan det hende hun bør få snakke med noen profesjonelle om hvordan hun har det på innsiden. Da kan hun enten snakke med helsesykepleier (kan gå dit alene uten henvisning) eller til fastlegen for eventuell henvisning til BUP/psykolog (da må dine foreldre være med for henvisning).

Jeg ønsker dere begge bare alt det beste. Lykke til i en vanskelig tid!

Med vennlig hilsen psykologen