Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, har ingen glede og ligger kun i sengen

Jente, 15

jegvet ikke hva jeg skal gjøre mer jeg orker ikke å være meg lengre det eneste jeg gjør er å ligge i sengen og jeg vil ikke det mer men jeg klarer fysisk ikke å komme meg opp lengre å er så lei av dette dirt livet har ingenting å leve for sånn klarer ikke å være glad lengre når jeg er med venner er jeg ikke glad som jeg pleide før kansje jeg smiler men jeg føler ikke på noe glede lengre å vil bare klare å smile å være glad å klare å komme meg opp å få en fin dag uten å måtte late som hele tiden jeg prøve enhver dag å få meg opp å dra på skolen men får det ikke til kan ikke huske sist jeg var på skolen å jeg skjønner ikke hva som har skjedd med meg og aner ikke hvordan jeg skal fikse dette jeg ha snart bursdag jeg elsker egt bursdag men jeg føler ikke noe glede vil ikke ha burdg vil bare være glad igjen og ikke late som hver gang jeg er ute må jeg altid late som jeg føler jeg alltid ødleger for alle sånn alt skal alltid handle om meg å jeg synes synd på alle som har meg i livet dies jeg

Svar

Hei du

Det høres ut som du har det ganske tungt nå og at det har vart en stund

Du sammenligner deg med hvordan du hadde det tidligere og det høres ut for meg som at det har skjedd en endring. Dette betyr at det kan være lurt at du sjekker opp i dette og at du får hjelp med å håndtere det.

Du forteller ikke noe angående om du får hjelp fra før. Jeg tenker at dersom ikke så bør du gå til fastlegen. Der kan du både utelukke at du f.eks har ulike vitaminmangler (som kan føre til økt tretthet, slapphet, likegyldighet osv) og også fortelle om hvordan du har det psykisk. Det kan være lurt å be om henvisning til psykolog dersom du og legen er enige om det. Ettersom du er under 16 år må foreldrene dine godkjenne det.

Det kan hende at det du kjenner på er depressive symptomer. Jeg vet ikke - men det kan hende. Når man har det slik blir det fort for at man ser verden gjennom depressive "briller" og da kan alt se svart ut. Selv om du tenker at det er synd i andre som har deg i livet sitt så er det ikke sant. Det kommer nok heller av at du har det så vanskelig og tungt og dermed tenker sånn akkurat nå.

Ta kontakt med fastlegen for å få snakket med noen profesjonelle om situasjonen. Slik som du har det nå skal du ikke måtte ha det.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 13.4.2026