Føler at jeg har mistet all livsglede og skjønner ikke hvorfor

Jente, 20

Hvorfor har jeg mistet all livsgleden. Jeg har alltid vært en veldig glad person. Jeg har gledet meg til små og store ting, jeg har gledet meg og hver hver person i livet mitt og alltid tenkt positivt til ting. Nå i det siste har livet mitt aldri gått bedre. Jeg har en jobb jeg har vært glad i, jeg har mange gode venner, jeg er forelska, jeg har fått nærere relasjon til familien min og jeg gjør mye i hverdagen. Likevel føles det plutselig ut som at noen har stjelt sola og dekket den til med mørke dystre skyer i hodet mitt. Jeg klarer ikke lenger glede meg til ting. Jeg blir sliten av å være med folk, Jeg bryr meg ikke lenger om ting som jeg vanligvis hadde fått glede av. Og jeg føler på en enorm kjedsomhet og tristhet over at ting ikke lenger gleder meg. Jeg føler jeg er på noe som skal være ett av de bedre stadiene i livet mitt, likevel klarer jeg ikke få bort de dystre tankene mine, uansett hvor mye jeg ønsker det. Hvorfor skjer dette med meg?

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss som jobber her i ung.no når du har ting du lurer på.

Jeg skjønner godt at du er forvirret. Alt ligger tilsynelatende til rette for at du skal ha det godt. Familie, venner, kjæreste og jobb. Da blir kontrasten stor til hvordan du føler deg innsiden.

Det er ikke slik at det alltid må være en konkret ytre årsak til hvorfor vi føler oss dårlige. Nedstemthet kan komme helt plutselig uten noen spesiell grunn.

Jeg skjønner du ønsker svar på hvorfor dette skjer med deg akkurat nå, men det kan bli vanskelig å svare på uten å bli bedre kjent med deg.

En mulig hypotese er imidlertid at siden du er en person som er vant til å tenke positivt og glede deg over ting er du sannsynligvis også veldig god til å skyve bort små tegn på slitasje. Du har kanskje overhørt milde signaler fra kroppen om at du har vært sliten fordi alt er jo så bra. Når man ignorerer de små signalene har kroppen til slutt bare ett verktøy igjen for å tvinge deg til å bremse opp og den drar i nødbremsen. Da forsvinner gleden og energien umiddelbart slik at du ikke har annet valg enn å stoppe opp.

Noen ganger er det også slik at man kan være genetisk sårbar for en depressiv episode og da kan den oppstå ganske så plutselig. Når man er genetisk disponert betyr det at hjernen er mer ømfintlig og at det er mindre som skal til før det blir ubalanse som i sin tur kan utløse en depresjon.

Jeg tenker at det blir viktig at du tenker at dette er ikke et karakterbrist og at dette ikke er permanent. Siden du alltid har vært en positiv person vil hjernen din finne veien tilbake dit, men akkurat nå trenger den kanskje litt hjelp til å komme tilbake.

Jeg synes du skal ta kontakt med psykisk helsehjelp for voksne i kommunen der du bor. Der jobber det flinke fagfolk som kan mye om dette. Du finner mer informasjon om tilbudet som finnes i din kommunen på kommunen din sin hjemmeside under fanen helse og omsorg.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 28.10.2026