Synes ikke andre også det er slitsomt å gå ut av huset?

Hei du!

Fint at du tar kontakt. Det er ikke opp til meg/oss å vurdere hvor mye du bør/skal være ute blant folk. Du beskriver at du er ute to ganger i uken og det er nok ganske lite i forhold til "gjennomsnittspersonen" men samtidig så er det du som er deg og du som skal leve ditt liv.

Det er stor forskjell på det å være introvert/trives godt i eget selskap og det å ha behov for mye sosial kontakt men pga enten ensomhet og/eller sosial angst så blir man forhindret i å klare å gjennomføre dette. Dersom det hadde vært sånn for deg hadde det vært lurt å utfordre den sosiale angsten og å forsøke å utvide nettverket sitt. Men ettersom du beskriver at dette ikke er et savn for deg så er det heller ikke noe du trenger å gjøre noe med dersom du ikke ønsker det selv.

Du forteller at du sammenligner deg selv med andre og lurer på om du går glipp av noe. Dette er også et spørsmål som blir litt opp til deg selv. Du kan stille deg spørsmål som: "Hva skulle jeg ønske var annerledes i livet mitt nå"? "Hva savner jeg i hverdagen?" "Hva skulle jeg ønske jeg fikk til om dagene som jeg per nå ikke får til?". Dersom svarene på slike type spørsmål er at du ikke har lyst til å endre noe så er det ikke slik at du må det bare fordi "andre" gjør det.

Så fint å høre at din fysiske helse er på topp! Det høres flott ut. Dersom du også kjenner at din psykiske helse har det bra slik som du har det nå så er det ikke behov for å gjøre så mye annerledes tenker jeg. Det kommer jo selvsagt også an på andre ting som f.eks økonomi/inntekt og så videre. Per nå så forteller du at du tar nettstudier - men jeg ser jo for meg at en eventuell jobb etterpå kanskje vil kreve at du må bevege deg mer ut av huset. Da kommer det kanskje litt mer av seg selv ettersom situasjonen da vil kreve noe annet av deg enn slik det er nå.

Du spør om andre synes det er veldig slitsomt å gå ut og det er det ikke et enkelt svar på. Noen synes ikke det er slitsomt i det hele tatt og andre klarer ikke gå ut av huset. Det vanligste er vel at man er litt midt på treet der man trenger litt sosial kontakt og også trenger litt tid alene. Det er med andre ord ingen fasit og det er du som styrer hva du trenger/ønsker så lenge dette også innebærer at du kan følge opp eventuelle forpliktelser du har på tidspunktet (som f.eks møter, jobb, studie, eventuelt det å være forelder i fremtiden dersom det er aktuelt++).

Lykke til med alt!

Med vennlig hilsen psykologen