Mamma truer med å kaste meg ut når jeg blir 18 år.

Hei!

Du forteller om en skikkelig vanskelig situasjon. Å bli truet med å bli kastet ut hjemmefra høres både skremmende og vondt ut. Jeg forstår godt om du er såra og sint over måten mamma behandler deg på.

Du skriver at mamma har "begynt å miste hodet". Er det da sikkert at det hun kommer med er reelle trusler? Eller sier hun kanskje ting hun ikke mener, midt i krangler? Voksne gjør jo det av og til, og så mener de det egentlig ikke når de får roet seg. Hvis du er usikker om mamma virkelig mener at hun vil kaste deg ut eller ei så kan du jo høre med henne en dag det er rolig og ikke krangling fra før. Spør rett ut om hun faktisk mener det hun før har sagt om at du skal ut det sekundet du fyller 18. Du kan samtidig si at du er redd og stresset med tanke på dette. Kanskje hun ikke vet hvor mye du tenker på det. eller at du tar dette veldig på alvor? Fortell henne det, så får du se hva hun svarer da.

Jeg kan uansett berolige deg med at i Norge er det heldigvis ikke sånn at man bare kan sette 18-åringer på gaten og overlate dem til seg selv. Moren din har et moralsk ansvar for å støtte og hjelpe deg selv om du er myndig. I tillegg har hun faktisk et økonomisk ansvar for deg så lenge du tar videregående utdanning. Det står i barneloven (§ 68). Helt konkret står det at dersom du etter at du har fylt 18 år vil 'fortsette slik skolegang som må regnes som vanlig', har du krav på bidrag inntil du har avsluttet skolen (§ 68). Inkludert i dette er yrkesfag og lærlingtiden.

I praksis betyr dette at du som hovedregel har krav på forsørgelse inntil du har avsluttet videregående skole og avsluttet læretid, dersom dette ikke er urimelig ut fra din mor sin økonomi.

Moren din har dermed ansvar for deg. Men hvis det blir sånn at hun likevel bestemmer at du må flytte så anbefaler jeg deg å snakke med rådgiver ved skolen din der du går nå. Rådgiver kan hjelpe deg med å undersøke med Lånekassen om du kan få bostøtte derfra. Du kan også snakke med helsesykepleier og be om hjelp til å kontakte f.eks NAV. Hvis alt annet svikter, så vil du få hjelp fra NAV til å forsørge deg og finne bosted.

Et annet råd er at nå, så lenge du fortsatt er 17 år, kan du selv ringe barneverntjenesten i kommunen der du bor og ber om å få en samtale med dem. Så kan du stille spørsmålene du har og be om råd til hva du skal gjøre. Barnevernet har ansvar for at alle barn og unge under 18 år er trygge og får den omsorgen de trenger. Når du lever med en mor som "begynner å miste hodet" og som kommer med trusler om å kaste deg ut, så kan det tenkes at de kan kobles på for litt veiledning og hjelp til både deg og moren din.

Jeg håper også at det finnes andre voksne i familien eller nettverket ditt som kan støtte og hjelpe deg. Kan du bo hos noen du kjenner fra før? Mange får lov til det i perioder om ting er vanskelig hjemme. Det er bedre enn å bo helt alene i en vanskelig tid, i alle fall. Tenk etter hvem du kan spørre: besteforeldre, tanter/onkler, foreldre til venner? Min erfaring er at det nytter å være åpen og be om hjelp, slik som du er her.

Jeg legger ved artikler under svaret mitt du bør se på. Der kan du finne gode råd som passer din situasjon. Hvis ikke du får hjelp så kontakt oss igjen på Ung.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no