Jente snart 18, krangler mye med mamma. Føler meg ikke trygg hjemme

Hei!

Jeg forstår godt følelsen din av å ikke være trygg hjemme, når du og mamma krangler så mye. Og ikke minst kan jeg forstå det du skriver om at det ikke er lett å være ungdom i dag. Er det noe vi på ung virkelig kan være enig i, så er det det! Hver uke skriver hundrevis av ungdom inn til oss med små og store problemer som de kjenner på, som gjør livet vanskelig. Ofte handler det om hjemmesituasjonen og forholdet de har til foreldre. At jeg forteller dette løser jo ikke ditt problem, men vit i alle fall at du er ikke alene.

Jeg tolker teksten din som at du er redd for at mamma kaster deg ut, men at du også kunne tenkt deg å flytte ut dersom det var mulig økonomisk. I den forbindelse har jeg noen innspill til deg:

• Selv om du er over 18 år så har mamma fortsatt et ansvar for å forsørge deg. Det har hun så lenge du fortsatt er i videregående opplæring (dette inkluderer å være lærling). Dette står det mer om i barneloven, les i linken under overskriften "forsørgerplikt til du er 18 år" (siste halvdel av avsnittet). Derfor tenker jeg det ikke er OK å kaste deg ut selv om du blir myndig. Ber hun deg om å flytte, eller ønsker du det selv, så vit i alle fall at hun fortsatt har forsørgerplikten ovenfor deg.
• I tillegg kan du få penger fra Lånekassen. De kan gi deg vanlige stipender når du går på videregående/er lærling men de kan også gi deg ekstra borteboerstipend hvis det er "..særlige forhold av personlig eller sosial karakter som gjør at du ikke kan bo hjemme". Det er vanskelig å si hvorvidt situasjonen med mamma kvalifiserer til at du får dette ekstra stipendet, men det kan du finne ut av dersom du kontakter Lånekassen. Da kan du forklare mer detaljert om akkurat det som skjer hjemme hos deg og du vil få gode råd av dem.
• Videre, så snakk med rådgiver tilknyttet skolen din. Eller veilederen du får på lærlingplassen. Disse kan regler for økonomisk støtte i skolesystemet og kan hjelpe deg med å undersøke om det finnes gode løsninger for stipend og til og med bolig.
• Du bør også kontakte NAV og høre om de kan hjelpe med bolig. Det finnes noe som heter "ungbo". Dette er ikke i alle kommuner, men kanskje finnes det der du bor?
• Ellers, tenker jeg: hva med å be om litt ekstra hjelp fra en annen voksen i nettverket ditt? F.eks et annet familiemedlem eller foreldrene til en venn? Du skriver at du ikke klarer å stole på noen men jeg håper og tror at det kanskje er en person du kunne satset på å be om mer hjelp fra? Mange voksne er greie og vil hjelpe, om man bare er ærlig og spør om det. Det kan jo også hende du kan be om å få bo litt hos noen du allerede kjenner fremfor å flytte helt alene. Hvis du gjør det, så kanskje du vil få følelsen av at en voksen bryr seg og ser deg, mer enn du vil få hvis du bor alene. Jeg tenker at vi alle trenger denne følelsen og jeg unner deg virkelig at du har det trygt og godt og blir sett der du bor.

Jeg har også lagt ved artikler under her som handler om det å ville/måtte flytte ut når man er 18 år og hvor man kan få økonomisk hjelp. Noen andre artikler handler om det å snakke med foreldre når det blir mye krangel. Der finner du tips til hvordan du kan forsøke å få et bedre forhold til moren din. For sånn det er nå, høres det ikke hyggelig ut.

Håper det løser seg for deg. Alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no