Hvordan flytter man hjemmefra? Klarer ikke bo hjemme lenger. Jente 15

Hei!

Når jeg leser det du skriver forstår jeg godt at du ønsker å flytte ut. Moren din skal få tvillinger og dere bare krangler. Situasjonen hjemme hos deg er i stor endring, du skriver at du føler deg alene og at hun ikke bryr seg lenger. Det må være fortvilende! Når man har det sånn er det ikke rart at man vil vekk fra det.

Du skriver ganske tydelig at det eneste du vil ha svar på er hvordan en flytteprosess funker. Da skal jeg forsøke å svare deg på det:

Når unge på din alder flytter hjemmefra, og skal gå på videregående skole (du skal kanskje begynne til høsten eller har begynt?), så er det hovedsakelig foreldrene som skal forsørge dem. Det vil si at selv om de godkjenner at ungdommen flytter så må foreldre betale for husleie, strøm, mat, klær og så videre. Din mamma har m.a.o plikt til å hjelpe deg økonomisk så lenge du går på videregående skole, så hun kan ikke bare avfeie deg selv om du ikke bor hjemme lenger. Hun må i tillegg sørge for at du har det trygt og bra og at husleiekontrakt o.l er i orden for deg.

Lånekassen kan gi deg vanlige stipender. Men de kan også gi deg ekstra borteboerstipend hvis det er "..særlige forhold av personlig eller sosial karakter som gjør at du ikke kan bo hjemme". Det er vanskelig å si hvorvidt den vanskelige situasjonen hjemme hos deg kvalifiserer til at du får dette stipendet, men det kan du finne ut av dersom du kontakter Lånekassen. Da kan du forklare mer detaljert om akkurat det som skjer hjemme hos deg og du vil få gode råd av dem.

Hvis du kan legge ved dokumentasjon på at du sliter med ting som har opphav i hjemmesituasjonen, er det sjanse for at Lånekassen innvilger et slikt stipend til deg. For å få dokumentasjon bør du ta kontakt med en voksen i hjelpeapparatet (f.eks helsesykepleier på skolen/helsestasjon for ungdom/fastlege/rådgiver på skolen). Forklar situasjonen din og be dem skrive dokumentasjon til Lånekassen.

Det kan jo være lurt uansett, å kontakte en voksen i hjelpeapparatet når ting er som de er hjemme med mamma. Å lufte hodet litt sammen med en annen nøytral voksen kan oppleves godt. En helsesykepleier/rådgiver har også kompetanse på psykisk helse, og kan også kalle inn moren din til en samtale for deg eller med deg. Jeg tenker at det er lurt at dere får snakket litt sammen om veien videre uansett om du skal flytte - for hun vil jo alltid være mammaen din og du skal få to nye søsken som du alltid vil ha en relasjon til.

Med hjelp fra moren din, ekstra borteboerstipend og en deltidsjobb, kan det hende du kan klare deg økonomisk allerede nå.

Ellers, tenker jeg: hva med å be om litt ekstra hjelp fra en annen voksen i nettverket ditt? F.eks et annet familiemedlem eller foreldrene til en venn? Jeg håper du har flere voksne du stoler på som du kan snakke med og som kan støtte deg og kanskje snakke med mamma for deg. Det kan jo også hende du kan be om å få bo litt hos en voksen du allerede kjenner, fremfor å flytte helt alene eller i kollektiv. Hvis du bor hos en du allerede kjenner så kanskje du vil få følelsen av at en voksen bryr seg og ser deg, mer enn du vil få hvis du bor alene. Jeg tenker at vi alle trenger denne følelsen og jeg unner deg virkelig at du har det trygt og godt og blir sett der du bor.

Ellers, har jeg blant annet lagt ved artikler under her som handler om det å ville flytte ut før man er 18 år, og som har forklaring til hvordan du evt kan snakke med barnevernet om saken. Husk at også de kan hjelpe deg med å flytte ut/løse opp i konfliktene, om ting blir for vanskelig hjemme med mamma nå.

Jeg har også dristet meg til å legge ved en artikkel som handler om det å krangle med foreldre og hvordan man kan forsøke å snakke sammen for å bedre situasjonen. Det har jeg gjort fordi jeg håper at du og moren din kan få det bedre etter hvert. Selv om hun skal ha to nye barn nå så har hun også deg. Du er fortsatt barnet hennes selv om du er stor. Når moren din har kapasitet til å se det, så håper jeg hun tar tak i situasjonen og klarer å gi deg bedre omsorg enn du får nå. Det fortjener du.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no