Moren min sier at hun gleder seg til jeg flytter ut

Hei jente 16 år

Det høres ut som at moren din tar mye egen frustrasjon ut på deg. Ingen vil like å bli behandlet som hun behandler deg. Jeg tenker at det du forteller grenser opp til psykisk vold. Hun kjefter, roper, skriker, snakker negativt om deg til andre og sier at hun gleder seg til du flytter.

Hun er voksen og hun har ansvar for å gi deg et trygt hjem. Hun har også ansvar for økonomien. Jeg tenker at moren din bør endre på måten hun snakker til deg og om deg. Klarer du å si ifra til henne? Kanskje kan hun klare å endre på noe hvis hun blir klar over hvordan hun er?

Du ønsker å flytte, det kan jeg skjønne.

Du kan ikke flytte ut når du er under 18 år uten at foreldrene dine samtykker til det. Kanskje er det også mest en tanke, men jeg skriver litt om det å flytte. I barneloven står at så lenge du er under 18 år (ikke myndig) så har foreldre omsorgsansvar og økonomisk/juridisk ansvar for deg. Du kan f.eks ikke undertegne husleiekontrakt eller andre nødvendige papirer for å flytte. Du trenger med andre ord moren din sitt samtykke til å flytte hjemmefra før du fyller 18 år.

Hvis moren din ikke kan eller vil støtte deg om du flytter, så kan Lånekassen gi deg ekstra borteboerstipend. Kanskje er det relevant i ditt tilfelle. Regelen sier at man får dette stipendet hvis det er "..særlige forhold av personlig eller sosial karakter som gjør at du ikke kan bo hjemme".

Hvis du kontakter fastlegen din eller lege/psykolog eller helsesykepleier på helsestasjon for ungdom og ber om at de skriver en dokumentasjon til Lånekassen på at du sliter med ting som har opphav i hjemmesituasjonen, så kan Lånekassen vurdere å innvilge et slikt stipend til deg. Du kan også snakke med rådgiver eller sosiallærer ved skolen din. De vil også kjenne til Lånekassen og hvilke muligheter som finnes.

Men jeg tenker at det aller viktigste er å undersøke om hjemmesituasjonen kan bli bedre. Og på det du beskriver vil jeg uansett anbefale deg å snakke med noen.

Det å flytte ut i ung alder er en tøff situasjon. Alle ungdommer trenger omsorg.

- Snakk med moren din, kan noe bedres? Vær ærlig med henne om hvordan situasjonen påvirker deg.

- Hvis det fortsetter sånn hjemme så ta gjerne kontakt med barnevern. Du kan ringe dem selv. De snakker mye med barn og ungdom og de vil hjelpe deg i gang med samtalen.

- Moren din og du kan få hjelp ved familievernkontor der dere bor. Dit kan du også ringe selv.

Husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge.

Jeg håper virkelig du får det bedre snart og at du får en god bo-situasjon. Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no