Jeg skal møte en gutt jeg snapper med. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hva du skal gjøre. Det er helt forståelig at du kjenner på en spenning og usikkerhet nå som møtet nærmer seg, så det er fint at du skriver til oss.

Det at du er redd for at dette møtet skal bli kleint eller vanskelig er helt forståelig. Det er ikke alltid så lett å møtes personlig, da mange føler at det er mye mer sårbart enn å snakke på nett sammen.

Det er som du ser helt naturlig at du gruer deg, begynner å tenke negative tanker og blir veldig usikker på deg selv. Tenker nok at denne gutten har det akkurat likt som deg akkurat nå. Det er skummelt å møte noen for første gang, og det kan lett oppstå stille stunder der dere begge er usikker på samtalen videre. Dette er igjen helt normalt og skjer de aller fleste. Men, det som er fint å tenke på er at stort sett så blir det ikke riktig så ille som man frykter. Det går aldri å forberede seg hundre prosent til å møte noen da det sjelden blir slik man har tenkt. Dette kan kanskje være en hjelpetanke for deg?

Husk også at det er ingen som kan bestemme seg for hvem de skal forelske seg i. Følelser kan ingen styre og det betyr at hvis denne gutten du liker så godt ikke har følelser tilbake på deg, så er det ikke deg det er noe galt med. Det samme gjelder deg, du forelsker deg jo ikke i alle guttene du møter, selv om du kanskje vet at noen er forelsket i deg.

Vi er alle ulike og kan være sjenert i mer eller mindre grad. Noen prater mye mens andre er mer stille og lyttende. Noen liker best å omgås litt rolige personer og noen liker best utadvendte og skravlete personer. Det hadde ikke vært så spennende med mennesker hvis alle var helt like. Vi trenger ulikheten.

Det at du anerkjenner dette som kjennetegn ved deg, kan gjøre at du kan utvikle deg i den retningen du ønsker. Det er viktig at du ikke tenker at den du er hindrer deg i å være deg og gjøre det du ønsker. Det betyr at du må velge å gjøre det du innerst inne ønsker og heller tåle ubehaget når du går litt utenfor din trygge komfortsone.

Som du ser så er det viktigste at du er deg selv, at du snakker og blir kjent med denne gutten du vil bli kjent med og kommer med hint både i kroppsspråket, ved blikk og ved handlinger du gjør. Gi han positiv oppmerksomhet og la han få tid til å registrere hva han føler tilbake. Har han gode følelser så vil du merke det.

Håper at du er helt trygg på at det er en gutt på din egen alder du skal møte, det er alltid en liten risiko man skal være klar over. Det er derfor en ekstra trygghet for mange at foreldre vet hva man gjør slik at man kan snakke om eventuelle utfordringer. Støtter deg veldig i de tankene du har om at det er ikke lurt å lyve for dine foreldre- det kan føre til en stor løgnsirkel som kan bli vanskelig å komme deg ut av. Du er gammel nok til å treffe andre, kanskje kan foreldrene dine kjøre deg til møtet? Det er også slik at du kan bruke dine foreldre som en "unnskyldning" ved å si til gutten at du ikke får lov til det eller det. Mange sier at hvis det oppdages så vil det få en konsekvens som de ikke er villige til å ta. Da kommer du deg unna press som du kan føle som vanskelig for deg.

Støtter deg også på at det lureste er å møte gutten på en trygg plass, der det er andre mennesker og ikke dra hjem til han. Bruk tid på å bli kjent og har du foreldrene dine i ryggen så vil du også føle litt ekstra trygghet på det. Husk at mange tror at foreldre vil klikke hvis de hører at du har kontakt med noen, men slik er det jo ikke. Mange foreldre blir glade når de hører at du liker noen så godt. Tenker at de fleste foreldrene vil ungdommen sin alt godt og ikke være så strenge at de risikerer at ungdommene lyver og kanskje havner i dårlige valg:)

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.