Jeg skal møte en gutt, men er sjenert. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hva du skal gjøre. Det er helt forståelig at du kjenner på en spenning og usikkerhet nå som møtet nærmer seg, så det er fint at du skriver til oss.

Det er også fint å lese at du har snakket med helsesykepleier på skolen din. Det å snakke med noen er godt da man kan få snakket om det man er redd for. Det at du er redd for at dette møtet skal bli kleint eller vanskelig er helt forståelig. Det er ikke alltid så lett å møtes personlig, da mange føler at det er mye mer sårbart enn å snakke på nett sammen.

Det er som du ser helt naturlig at du gruer deg, begynner å tenke negative tanker og blir veldig usikker på deg selv. Tenker nok at denne gutten har det akkurat likt som deg akkurat nå. Det er skummelt å møte noen for første gang, og det kan lett oppstå stille stunder der dere begge er usikker på samtalen videre. Dette er igjen helt normalt og skjer de aller fleste. Men, det som er fint å tenke på er at stort sett så blir det ikke riktig så ille som man frykter. Det går aldri å forberede seg hundre prosent til å møte noen da det sjelden blir slik man har tenkt. Dette kan kanskje være en hjelpetanke for deg?

Husk også at det er ingen som kan bestemme seg for hvem de skal forelske seg i. Følelser kan ingen styre og det betyr at hvis denne gutten du liker så godt ikke har følelser tilbake på deg, så er det ikke deg det er noe galt med. Det samme gjelder deg, du forelsker deg jo ikke i alle guttene du møter, selv om du kanskje vet at noen er forelsket i deg.

Det at andre beskriver deg som stille og sjenert er ikke en negativ beskrivelse, men det kan virke som at du tenker at dette ikke er gode egenskaper. Du er den du er. Vi er alle ulike og kan være sjenert i mer eller mindre grad. Noen prater mye mens andre er mer stille og lyttende. Noen liker best å omgås litt rolige personer og noen liker best utadvendte og skravlete personer. Det hadde ikke fungert å være sammen flere mennesker hvis alle var helt like. Vi trenger ulikheten.

Det at du anerkjenner dette som kjennetegn ved deg, kan gjøre at du kan utvikle deg i den retningen du ønsker. Det er viktig at ikke sjenansen hindrer deg i å være deg og gjøre det du ønsker. Det betyr at du må velge å gjøre det du innerst inne ønsker og heller tåle ubehaget når du går litt utenfor din trygge komfortsone.

Som du ser så er det viktigste at du er deg selv, at du snakker og blir kjent med denne gutten du vil bli kjent med og kommer med hint både i kroppsspråket, ved blikk og ved handlinger du gjør. Gi han positiv oppmerksomhet og la han få tid til å registrere hva han føler tilbake. Har han gode følelser så vil du merke det.

Håper at du er helt trygg på at det er en gutt på din egen alder du skal møte, det er alltid en liten risiko man skal være klar over. Det er derfor en ekstra trygghet for mange at foreldre vet hva man gjør slik at man kan snakke om eventuelle utfordringer. Men, det er fint at du har med deg en venninne slik at du ikke er alene om dette.

Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.