Hvorfor klarte jeg ikke gråte selv om jeg var veldig lei meg i går?

Hei, jente på 15 år!

Det er ikke så lett å svare på det du spør om fordi det har nok ikke et helt enkelt svar.

Generelt sett så tenker jeg at følelser er litt "lunefulle"/uforutsigbare. Altså kan man for eksempel i enkelte situasjoner (som da du egentlig kjente du ville grine men holdt deg til din mor gikk ut) holde følelsene i sjakk/inni oss mens i andre i situasjoner (som da du prøvde å få gråten ut "med vilje") ikke klare å få tilgang til dem på samme måte. Det er gjerne slik at man ikke kan "bestille" at en følelse skal utspille seg. Ved å si til deg selv at "nå ønsker/trenger jeg å gråte" kommer det kanskje ikke noe ut av grunner som ikke er så lette å forstå. Kanskje er det slik at du ble aller mest lei deg akkurat i situasjonen når det stod på og du kjente gråten i halsen og når situasjonen var over så var det ikke like mye "å hente". Følelser har jo også den evnen at de svinger og endrer seg i intensitet. Dermed vil det være store variasjoner i hvor sterkt vi opplever en følelse.

Jeg tenker også på at det høres ut som du har mye inni deg som du holder for deg selv. Du bestemmer selvsagt selv om du ønsker dette - men jeg ville anbefale deg å få satt ord på det du føler på sammen med noen. Da vil du kanskje også kjenne at trangen til å gråte for deg selv ikke er like intens. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen dersom du ikke ønsker å snakke med noen i hjemmet.

Ønsker deg alt godt og sender en god klem

Med vennlig hilsen fra psykologen