Opplevde derealisering for 8 mnd siden og det er kommet tilbake

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Du forteller ikke så mye av hva derealiseringen du opplevde handlet om. Du skriver at du "trodde på det" uten at det er åpenbart for meg hva du trodde på. Kanskje mener du at du trodde på at det var slik du opplevde verden da (kanskje som annerledes, frakoblet, rar o.l) var nettopp slik verden var? Og så har du hatt perioder der det ikke var på den måten. Så er du også litt usikker på om det har gått i perioder med litt av/på av den følelsen.

Mange vil oppleve følelsen av depresjonalisering/derealisering som skremmende. Vi vil gjerne se disse symptomene sammen med andre psykiske lidelser - typisk ved angst. Det vil også kunne være slik at vi mennesker opplever slike symptomer etter en svært stressende periode eller en vanskelig/overveldende hendelse i livet. Mange kan oppleve derealiseringssymptomer etter perioder der de har brukt ulike rusmidler. Om noe av dette gjelder for deg er det du selv som vet.

Noe av det som skjer ved derealisering er at kroppen forsøker å beskytte deg mot vanskelige følelser og så kobler seg av. Dette er en naturlig respons vi har og alle mennesker kan oppleve dette i livet.

Det er også slik at alle mennesker kan oppleve at de "kobler seg av" uten at det er noe kroppen gjør for beskyttelse. De fleste har f.eks opplevd å bli helt oppslukt i noe (bok, film, serie) eller å drømme seg helt vekk/være på "autopilot" samtidig som man f.eks kjører bil. Da har man ikke noe minner fra det som skjedde den siste distansen man kjørte bil uten at det er noe dramatikk i det. Vi kan også plutselig oppleve at et rom, person eller gjenstand virker fremmed selv om de ikke er det egentlig. Det er med andre ord normale reaksjoner du opplever.

Det er viktig å huske på at dette er ubehagelig men ikke farlig. Mange vil bli engstelige for det de opplever og så begynne å legge mer og mer merke til symptomer og opplevelser som bekrefter at det er noe galt. Altså vil du kanskje legge mer merke til symptomer som bekrefter at det er noe galt heller enn symptomer på det motsatte.

I denne sammenheng er det viktig å vite (og huske på) at det å føle seg avkoblet i perioder er noe som alle kan oppleve. Dersom vi opplever det og ikke legger så mye fokus på det vil det gjerne gå over fortere enn dersom man blir bekymret for det og dermed går mer inn i det og legger mer merke til tegn på at det er noe som ikke stemmer. Det at du snakket med din mor sist gang og så ble det bedre kan gjerne handle om at du ble mindre skremt av det etter å ha snakket med henne, kanskje beroliget hun deg eller normaliserte det du kjente på. Det kan godt hende dette hjelper denne gangen også dersom du bestemmer deg for å snakke med henne likevel.

Det er ikke så lett for meg å si om du har det "vanskelig nok" til å gå til psykolog (som du selv spør om). Det kommer litt an på hvordan du har det ellers, hva du strever med generelt og om dette du opplever nå går i stor grad utover hverdagen din. Det som kan være lurt er å bestille en time hos fastelgen for å fortelle hvordan du har det så får du en vurdering der om det er lurt å ta dette videre til psykolog.

Det som er lurt å gjøre når man opplever derealisering er å huske på at dette er normale symptomer alle kan oppleve fra tid til annen. Det betyr ikke at det er noe alvorlig galt. Det er også lurt å forsøke å flytte fokuset sitt mest mulig utover på det som skjer rundt deg og ikke være så opptatt av symptomer inni deg. Forsøk også å ikke endre handlingene dine som f.eks å unngå steder du blir engstelig (f.eks slutte å være på det og det stedet, være med de og de personene, gjøre det og det) for da vil angsten/uvirkelighetsfølelsen/depersonaliseringen få mer plass.

Mange kan også ha nytte av å f.eks flytte fokuset sitt enda mer aktivt utover gjennom å bruke sansene aktivt. Du kan f.eks øve deg på å legge merke til det du gjør i mer detaljer akkurat når du gjør det. Eksempler kan være: "Jeg sitter på bussen, setet er hardt, det regner ute, bussen er grønn". Eller "Pastaen er veldig varm, sausen er sterk, jeg har blå tallerken, bordet har duk og det er litt kaldt her".

I tillegg til dette er det også viktig å forsøke å få nok søvn og ofte nok mat slik at kroppen er i best mulig form og har det bra. Det er også lurt å være sammen med personer du trives med og gjøre ting som er gode for deg.

Ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologspesialist