Kjenner på depersonalisering og har hatt det sånn i noen måneder

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Mange vil oppleve følelsen av depresjonalisering/derealisering som skremmende. Vi vil gjerne se disse symptomene sammen med andre psykiske lidelser - typisk ved angst. Det vil også kunne være slik at vi mennesker opplever slike symptomer etter en svært stressende periode eller en vanskelig/overveldende hendelse i livet.

Det at du har opplevd det etter at du stresset på jobben over en helg vil dermed være logisk og typisk. Det er egentlig kroppen som forsøker å beskytte deg mot vanskelige følelser og så kobler seg av. Dette er en naturlig respons vi har.

Det er også slik at alle mennesker kan oppleve at de "kobler seg av" uten at det er noe kroppen gjør for beskyttelse. De fleste har f.eks opplevd å bli helt oppslukt i noe (bok, film, serie) eller å drømme seg helt vekk/være på "autopilot" samtidig som man f.eks kjører bil. Da har man ikke noe minner fra det som skjedde den siste strekken man kjørte bil uten at det er noe dramatikk i det. Vi kan også plutselig oppleve at et rom, person eller gjenstand virker fremmed selv om de ikke er det egentlig. Det er med andre ord normale reaksjoner du opplever.

Det er viktig å huske på at dette er ubehagelig men ikke farlig. Mange vil bli engstelige for det de opplever og så begynne å legge mer og mer merke til symptomer og opplevelser som bekrefter at det er noe galt. Altså vil du kanskje se litt ekstra i speilet etter den ekle opplevelsen og da vil du være engstelig når du ser i speilet og dermed også få bekreftet at det føles annerledes enn før - altså bekreftet at det "er noe galt". I denne sammenheng er det viktig å vite (og huske på) at det å føle seg avkoblet i perioder er noe som alle kan oppleve. Dersom vi opplever det og ikke legger så mye fokus på det vil det gjerne gå over fortere enn dersom man blir bekymret for det og dermed går mer inn i det og legger mer merke til tegn på at det er noe som ikke stemmer.

Det at du er så opptatt av symptomene og stiller deg spørsmål som skremmer deg (f.eks "er det jeg som styrer denne kroppen") gjør deg mer engstelig. Mange kan bli redde for å bli gal/miste kontroll i en slik situasjon ("holder jeg på å bli gal"). Det vil gjerne kaller for "galskap" er for mange forbundet med psykose. Dersom man har psykose/virkelighetsbrudd vil man typisk ikke stille spørsmål ved den opplevelsen av at det eventuelt ikke skulle være du som styrte kroppen. Det at du stiller deg selv sånne type spørsmål er heller vil dermed heller sannsynlig være angstdrevet.

Det som er lurt å gjøre når man har det sånn er å huske på at dette er normale symptomer alle kan oppleve fra tid til annen. Det betyr ikke at det er noe alvorlig galt. Det er også lurt å forsøke å flytte fokuset sitt mest mulig utover på det som skjer rundt deg og ikke være så opptatt av symptomer inni deg. Forsøk også å ikke endre handlingene dine som f.eks å unngå steder du blir engstelig (f.eks være med personer fordi det er ubehagelig, se deg i speilet fordi det er ubehagelig, være på nye plasser fordi det er ubehagelig osv) for da vil angsten/uvirkelighetsfølelsen/depersonaliseringen få mer plass.

I tillegg til dette er det også viktig å forsøke å få nok søvn og ofte nok mat slik at kroppen er i best mulig form og har det bra. Det er også lurt å være sammen med personer du trives med og gjøre ting som er gode for deg.

Ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen