Jeg har et dårlig forhold til begge mine foreldre

Hei!

Takk for at du bruker ung.no.

Slik jeg forstår det du skriver har du hatt et dårlig forhold til begge dine foreldre så lenge du kan huske, og at du nå også ikke har et godt forhold til søsteren din. Jeg kan godt forstå at du tenker mye på dette, og at du får det dårlig av å tenke på dette. Hvordan vi har det med våre nærmeste påvirker oss mennesker veldig mye.

Du skriver at foreldrene dine ikke viser deg respekt, at de kan si nedsettende ting til deg, og at du opplever at de ikke bryr seg. Du skriver ikke noe om hvor ofte du treffer dem, eller om du fortsatt bor sammen med dem.

Jeg håper at du bor for deg selv, hvis ikke, så tror jeg det er viktig at du forsøker å få dette til.

Når det gjelder spørsmålet ditt om hvorvidt du skal kutte kontakten helt, er jo dette et stort spørsmål, men jeg tror det er viktig at du stiller deg selv akkurat dette spørsmålet. Fordi, dersom det bare er negativt for deg når du treffer dem, kan det tenkes at det vil hjelpe at du ikke ser dem.

Likevel tror jeg at det kan være mange situasjoner fra oppveksten din som du trenger tid til å bearbeide, og jeg vil anbefale deg å vurdere å finne noen du kan snakke med. Du kan bestille time hos fastlegen din, og fortelle fastlegen hvordan du har hatt det i oppveksten, og be fastlegen komme med noen råd til hva du bør gjøre videre? Noen finner god hjelp i å snakke med en psykolog, over tid. Det finnes en rekke psykologer som arbeider privat, men som har avtale med det offentlige, slik at man kun betaler en egenandel opp til frikortbeløp. Men, for å få denne tjenesten må du henvises via fastlege. Det kan være lang ventetid, men etter hvert vil du antagelig få en time. Kanskje verdt et forsøk?

Jeg legger også merke til at du skriver at du får skyldfølelse og at du får det dårlig av å ha et så vanskelig forhold til dine foreldre. Jeg får lyst til å si til deg at du har rett til å bli respektert, og at du fortjener oppmerksomhet og noen som bryr seg om deg. Det kan høres ut som at du har hatt det veldig trygt med din søster, men at hun nå strever med mange problemer som gjør at hun ikke klarer å være en god søster for deg akkurat nå. Jeg håper hun kan få god hjelp også, og at dere etter hvert klarer å finne tilbake til det forholdet dere hadde. Du kan jo ihvertfall fortelle henne at du håper på det, og at du savner vennskapet deres.

Sist, men ikke minst, skjønner jeg at du er veldig glad i kattene, og dersom du skal slutte å treffe foreldrene dine, betyr det at du ikke får vært sammen med kattene. Jeg tror uansett det er viktig at du tenker nøye gjennom hva du trenger for å ha det bra i ditt liv. Og, dersom du bare blir veldig lei deg hver eneste gang du er sammen med foreldrene dine, må du kanskje forberede deg på at du ikke kan treffe kattene, og arbeide deg gjennom den sorgen. Og, så kan du etter hvert vurdere om du skal få deg din egen katt? Det høres ut som du er veldig glad i katter, og at de gir deg mye mening og glede i livet ditt. Jeg ønsker deg lykke til videre. Legger ved et par artikler som du kan lese og som kanskje kan hjelpe deg litt. Skriv gjerne inn igjen til oss dersom du trenger det.

Hilsen Familieterapeuten, ung. no