Er på utveksling og føler meg veldig følsom, er det normalt ?

Jente, 17

Hei, jeg er en jente på utveksling og jeg har ett spm. Er det vanelig og begynne og gråte over at værtefaren stiller ett helt vanlig spørsmål som «klarer du deg fint i stormer?». Det er ett helt vanlig spørsmål liksom men det fikk meg til og gråte og tenke på at min stepappa aldri har spurt meg ett så vanlig og basic spørsmål. Det traff litt hardt egt. Er sånn når jeg er med vennene mine også, jeg blir liksom sjalu på forholdet de har med faren dems og skulle ønske jeg hadde det likt som dem. Og nå som jeg bor hos en helt annen familie som skal oppføre seg som min så merker jeg at jeg og stefaren min ikke har det vanlige far og datter forholdet, han har det med min lillesøster som er han sitt ekte barn, jeg føler meg egt bare litt neglected når jeg tenker på det, fordi det at han ikke stiller basice spørsmål som «går det bra?» så gråter jeg av at andre farsfigurer gjør det. Jeg vet ikke helt hva jeg ville frem med dette, tror jeg egt bare ville få det ut med hvordan jeg føler det…

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, så fint at du skrev noe om følelsene dine i forhold til dette som er så sårt for deg.

Det er ikke så rart, når det blir så tydelig. Du har nok lenge gått med en følelse av at din stefar behandler deg annerledes enn han behandler din søster, og det blir selvfølgelig godt synlig når du treffer en farsfigur som bryr seg på en annen måte. Det er kanskje på tide å snakke med din stefar om at du ønsker dere hadde et nærere forhold ? Noen ganger kan steforeldre holde tilbake, fordi de er redd for å bli avvist, eller for å tråkke i den andre forelderens oppdragelse av egne barn. Det kan godt hende han beskytter seg selv litt også. Når det gjelder hans eget barn (din søster) er det ikke noe som holder han igjen, der er han 100 %. Jeg tror mange steforeldre egentlig ønsker et nærere forhold til sine stebarn enn de klarer å uttrykke.

Siden du nå har reist på utveksling, og har litt avstand til hjemmet, er det en fin anledning å tenke over din relasjon til egne foreldre. Du kan jo skrive litt i en bok fremover, skriv ned tanker, følelser og opplevelser. Det vil gjøre deg mer reflektert og du får lagt fra deg grubling og tanker som kommer og går.

Du blir eldre og mer moden, men vil likevel ha reaksjoner som gjør deg følelsesmessig berørt. Det tenker jeg bare er fint, og det må du ikke se på som en svakhet. Det at du blir rørt over kommentarer fra vertsfamilien, er en fin ting. Da har du noen som bryr seg der du er. Hvis du føler for det, så kan du gjerne snakke med verts-foreldrene dine om dine følelser og takke dem fordi de bryr seg. Det vil de ta som et tegn på tillit.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med Ung.no.

Besvart: 27.11.2022