Jeg lurer på hva som er galt med meg?

Hei!

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du er bekymret for at du snakker med noen som ikke fysisk er i rommet der du er.

Slik jeg forstår deg så snakker du med figurer og du lurer på om det er noe galt med deg. Det trenger det ikke være!

Vi har alle stemmer i hode og ofte så vet vi at det er våre egne stemmer. Vi kan snakke med oss selv eller vi kan snakke med noen eller noe for oss selv. Det gjør de aller fleste av oss.

Spesielt når vi er for oss selv så kan vi skape oss en indre fantasiverden hvor vi snakker med noen.

Du sier også at du føler at du blir sett på eller fulgt etter. Det er ingen god følelse og kan gjøre at vi blir litt engstelige.

Hjernen skiller ikke alltid mellom hva vi tenker på er ubehagelig og hva som faktisk er ubehagelig. Det betyr at dersom vi tenker at noen følger etter oss så blir vi redde selv om vi vet at vi ikke blir fulgt etter.

Mitt beste råd til deg er å snakke med noen om det du sier til oss. Det å dele tankene sine med noen kan gjøre at det blir mindre skummelt.

Har du noen du kan prate med? Foreldre, venner eller andre?

Du kan også be om en samtale med helsesykepleier på skolen din når den begynner igjen etter sommeren.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier