Når jeg er alene så snakker meg noen som ikke er der...

Hei!

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det når du er alene. Jeg forstår at du har en fantasiverden og at du lurer på hvorfor du snakker med figurer som ikke finnes.

Det å ha en livlig fantasi er ikke farlig og det er det mange som har. Det blir som en slags tilstand hvor man drømmer seg litt bort i sine tanker.

Hvis vi for eksempel føler oss litt alene så er det ikke uvanlig at man lager seg et lite univers inni seg. Jeg vet ikke om det er slik for deg men det er ikke uvanlig.

Det høres ut som du får tanker om at fantasifigurene forstyrrer deg og at de følger med på deg og er på rommet ditt når du kommer inn.

Akkurat hvorfor det er slik for deg vet jeg ikke. Men jeg syns du burde snakke med noen om dette slik at du kan få funnet ut av hvorfor det skjer. Hvis jeg forstår deg rett så opplever du selv at dette er rart og da kan det være lurt å finne ut av hvorfor.

Har du noen du kan prate med? Noen voksne du har rundt deg? Du kan også snakke med helsesykepleier når skolen starter igjen. Da kan du si det du sier til oss.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt.

Hilsen psykiatrisk sykepleier