Hvordan fortelle til familien at jeg ikke føler meg som gutt eller jente?

Hei.

Når du føler på en usikkerhet, ikke jente, men ikke helt gutt heller, Så kan det å utforske kjønnsuttrykk være smart. Kanskje du kan finne ditt uttrykk, som bekrefter identiteten din, uten at du behøver noen form for kjønnsbekreftende behandling? Gå i gutteklær som du er komfortabel med, klippe håret, hvis det hjelper på uttrykket og at du enda lettere blir lest som en gutt. Eller noe du føler er jenteuttrykk. Prøv deg frem.

Det viktigste for deg er å få være deg selv.

Det beste tipset for hva som kan hjelpe deg, er å snakke med noen. Når du har tanker og kropp, seksualitet, kjønn og identitet, er det fint å snakke med noen som du kan utforske tankene og følelsene dine med.

Det er forståelig å du ikke tør ta opp tema fordi du er redd for reaksjonen hos dine nærmeste. Allikevel så kommer du ikke noe videre uten at du gjør det, men du trenger ikke gjøre det nå.

Noen klarer å leve i skjul hvor lenge som helst, men det høres ut som at du er kommet til et punkt, hvor det ikke går lenger. Du ønsker å si det til noen.

Ofte er det en lettelse når du endelig har sagt det høyt til noen. Og ofte går det bedre enn du frykter.

Kan du klare å finne et uttrykk som er så bekreftende for hvem du er, at du kan leve med det? For eksempel at du lar håret gro, kanskje bruker litt maskara? Former øyenbryn, sørger for å ha lite ansiktshår?, Litt mer feminine klær, eller motsatt? Hva passer for deg? Det kan være at det da holder for deg, i hvert fall i denne omgang.

Det er bare du som kjenner på hvor du er, og hva du trenger. Noen trenger bare å få uttrykt det som bekrefter deg der du er nå. Det kan være at behovet endrer seg etter hvert, men da har du begynte på reisen.

Ikke alle trenger kjønnsbekreftende og kjønnskorrigerende behandling, men klarer seg godt allikevel. For andre så er det ikke tilfredsstillende og de må videre og ønsker både hormoner og kirurgi for å kunne være den de er.

Jeg tror ikke foreldrene dine vil slå hånden av deg. Det er ikke sikkert at du får den støtten du ønsker, og at de godtar at de har fått en datter i stedet for en sønn ,eller motsatt med en gang, men du er deres barn, og uansett elsker de deg, hvem du nå enn er.

Det hele starter med at du snakker om det. Det er ingen vei utenom. Du kan begynne med helsesykepleier, eller helsestasjon for ungdom. Hvis det ikke holder så må du nok til fastlegen for å få henvisning til psykiatrien.

Alle i helsevesenet har taushetsplikt. Ingenting kommer videre med mindre du samtykker til det. Du trenger ikke være redd for å snakke med noen i helsevesenet. Derfor er det smart at du er ærlig med fastlegen, sånn at henvisningen inneholder det du vil snakke om, at det gjelder kjønn og identitet.

Det finnes en chattelinje, Ichatten.no. hvor du kan snakke anonymt om kjønn og identitet. Kanskje det kan være første skritt for deg.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier