Er det jeg som er slem, eller bør ikke pappa gi meg kommentarer?
Jente, 19
Igår sov jeg hos kjæresten min og når jeg sto opp, dro han på jobb. Jeg spiste frokost sammen med faren hans alene og koste meg veldig. Helt til pappa ringte meg mens vi spiste. Han lurte på hvor jeg var og hørtes litt småsint ut. Så sa jeg at jeg veldig gjerne skulle vært med han og mamma og småsøsknene mine, men at en venn av meg kom hjem fra militæret og at jeg skulle være med han denne ettermiddagen. Da svarte pappa: hvis du virkelig hadde hatt lyst til å være med oss hadde du spist frokost sammen med oss. Bare vær med vennen din du, vi ses. Så la vi på. Dette ødelegger hele dagen min. Jeg går rundt med så dårlig samvittighet. Føler det er feil av han å si det når jeg fyller 20 år i år, og når jeg ikke mener noe vondt med det. Er det jeg som er slem? De spurte meg ikke engang om at jeg skulle komme på frokost. Han bare kom med den kommentaren. Det er ofte sånne lignende situasjoner mellom oss og jeg føler forholdet vårt svekker mer og mer på grunn av det.
Svar
Hei!
Å være voksen: For meg så høres det ut som at din far synes det er litt vanskelig at du er blitt mer voksen, mer løsrevet fra familien og styrer litt mer selv. Det er en vanskelig periode nå hvor du er voksen og foreldrene dine fremdeles tenker på deg som deres unge datter. Det kan være at det at du velger andre fremfor han og familien føltes litt sårt ut. At han kanskje innerst inne skulle ønske at du var der. Og gjennom de følelsene til din far så kom det en litt kjapp og vond kommentar til deg.
PS: Om du fremdeles bor med din familie kan det være lurt å si ifra hvor du er. Det kan føles trygt for din far å vite at du er på et trygt sted. Når ting er ukjent så er det lett at man blir fort redd. Når man er redd er det lett å bli sint og si ting man ikke mener.
Er jeg slem? Nei, du er ikke slem. Jeg synes du gjorde rett i å si at du gjerne skulle ha vært der, men at du valgte noe annet. Det er en fin måte å legge det frem på.
Hva videre? Hvis du vil så kan du eventuelt spørre din far om det var ment sånn du opplevde det. Jeg tror det kan være fint at dere anerkjenner at dere er glade i hverandre selv om man gjør ting hver for seg. Det er en naturlig del av det å bli voksen. Kanskje kan det å prate om det, eller snakke høyt om at du trenger plass for å utfolde deg som voksen, være viktig for at dette ikke skjer igjen.
Vennlig hilsen helsesykepleier
Besvart: 5.6.2023
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål