Pappa har det vanskelig. Hva bør jeg gjøre?

Jente, 14

Jeg vet at pappa har det vanskelig for tiden. Han sluttet jobben for over ett år siden og er bare lei av alt og alle. Mamma og pappa har vært skilt siden jeg var 3 år, så jeg og mine brødre brukte før å bo annen hver uke til hver av dem, men nå som han har sluttet å jobbe er det ikke så lett å være der. Både for at han er lei, og han har ikke så mye penger til mat og strøm. Så som jeg sa i starten, vet jeg at han har det veldig vanskelig, og alt jeg vil et å hjelpe han med å få det bra igjen, men pappa kan være utfordrende av og til. Han diskuterer veldig mye og er ganske bestemt på at alt han sier og gjør er rett. Uansett hva, må han vite hva som skjer, derfor er det psykisk vanskelig for meg og hjelpe han når jeg selv ikke har det bra, og spesielt ikke når jeg er og snakker med han. Hva bør jeg gjøre, og hvordan kan jeg løse det så vi begge vil få det bedre igjen?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Jeg skjønner at dette må være slitsomt for deg.

Så heldig faren din er som har en så omtenksom og reflektert datter. Jeg forstår at du ønsker å hjelpe han.

Jeg har skilte foreldre selv, og alt man vil er jo at begge skal ha det bra på hver sin kant. Det høres ut for meg som faren din trenger å ta tak i livet sitt. Han er voksen og må selv ta ansvar for at han skal ha det bra igjen. Det er ikke ditt ansvar, selv om jeg skjønner at du vil hjelpe til.

Kan du snakke med faren din om hvordan du har det hos han nå? Si at du kanskje ønsker å bo mer hos moren din, inntil han har fått orden på livet sitt igjen. Si at du synes det er vanskelig å snakke med han, fordi han er så bestemt. Si at du skulle ønske han kunne ha lyttet mer til dine tanker.

Jeg skjønner godt hvis du synes dette er vanskelig eller umulig. Er det noen andre voksne du kjenner som har en god relasjon til faren din? Kanskje den personen kan ta en alvorsprat med han. Hvis ikke, så synes jeg du skal snakke med helsesykepleier på skolen. Hen kan også hjelpe deg med å formidle hvordan du har det og hva du ønsker til faren din.

Du er ikke egoistisk eller slem hvis du eller andre formidler dette til faren din. Du er 14 år og skal egentlig ha nok med dine egne greier og bare konsentrere deg om skole og venner. Kanskje til og med en alvorsprat fra deg eller en annen, kan gi han det sparket han trenger for å gjøre en endring.

Vet du om faren din får hjelp? Har han noen å snakke med? Hvis ikke så anbefaler jeg faren din å snakke med fastlegen sin. Legen kan vurdere hva slags hjelp faren din trenger videre.

Du skriver at du ikke har det så bra selv heller. Jeg håper du har noen å snakke med for din egen del. Det er viktig at du ikke holder det som er vanskelig inne, men at du tør å åpne deg opp til en voksen du kan stole på. Helsesykepleier kan f. eks være en god person å snakke med.

Jeg håper inderlig at både du og faren din får hjelp og at dere får det bedre. Jeg ønsker dere alt godt videre:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 12.3.2022