Hvordan støtte en venninne med psykiske utfordringer etter flukt fra krig?

Hei jente 18 år.

Takk for spørsmål. Først vil jeg si at det er veldig omsorgsfullt av deg å ønske å hjelpe venninnen din. Det at hun har flyktet fra krigen i Ukraina, og i tillegg har det vanskelig psykisk, gjør at hun sannsynligvis trenger både trygghet, stabilitet og mennesker rundt seg som møter henne med forståelse. Samtidig er det viktig at du tar vare på deg selv. Du er 18 år, og du skal ikke måtte ta ansvar for hele hennes psykiske helse alene.

Det viktigste du kan tilby, er et trygt og forutsigbart sted å være. Prøv å gjøre klart et eget rom eller en soveplass hvor hun kan trekke seg tilbake og få være i fred. Det kan også være fint å ha litt mat tilgjengelig, vise henne hvor ting er og la henne få tid til å bli kjent med omgivelsene.

Snakk gjerne med henne på forhånd om hva hun trenger for å føle seg trygg. Spør for eksempel om det er noe hun synes er vanskelig, om det er situasjoner hun ønsker å unngå, og hvordan du best kan støtte henne når hun har det tungt.

Mennesker som har opplevd krig, flukt og utrygghet, kan reagere forskjellig. Noen kan bli engstelige, trekke seg tilbake, ha søvnproblemer eller være ekstra følsomme for lyder og uforutsigbare situasjoner. Andre kan ha behov for å snakke mye om det de har opplevd, mens noen helst vil slippe å snakke om krigen i det hele tatt.

Det er viktig at du ikke presser henne til å fortelle om det hun har opplevd. La henne selv bestemme hva hun ønsker å dele. Prøv heller å skape en mest mulig normal hverdag med små aktiviteter, måltider, turer og hyggelige opplevelser dersom hun ønsker det.

Husk dine egne grenser. Dette synes jeg er spesielt viktig i situasjonen din. Du beskriver henne som mentalt ustabil og uforutsigbar. Da bør du tenke gjennom hva du gjør dersom hun får det veldig vanskelig, blir sint, får sterke følelsesmessige reaksjoner eller trenger mer hjelp enn du klarer å gi.

Jeg vil anbefale at du involverer familien din i planleggingen, selv om venninnen din ikke ønsker å omgås dem. De bør vite at hun skal bo hos dere, og dere bør ha en felles forståelse av hva dere gjør dersom situasjonen blir krevende. Du bør heller ikke love henne at du skal holde alt hemmelig dersom hun forteller om noe som gjør at hun eller andre ikke er trygge.

Det kan også være lurt å undersøke muligheten for at hun får kontakt med fastlege eller andre hjelpetjenester i Norge. Fastlegen kan hjelpe med å vurdere behovet for psykisk helsehjelp. Ved akutt behov kan dere kontakte legevakt på 116 117, og ved en akutt farlig situasjon ringe 112 eller 113.

Noen ting jeg synes du bør tenke gjennom før hun kommer:

Har hun selv sagt hva hun forventer av oppholdet hos deg?

Vet du hvorfor hun ikke ønsker å omgås familien sin?

Har hun fått eller får hun noen form for psykisk helsehjelp?

Har hun tidligere hatt episoder hvor hun har vært til fare for seg selv eller andre?

Jeg vil særlig understreke at du kan være en god venn uten å være behandleren hennes. Du kan gi henne omsorg, trygghet og støtte, men ansvaret for at hun får nødvendig helsehjelp må ikke ligge på deg alene.

Jeg synes det er fint at du ønsker å stille opp, men du må også kjenne etter hva du selv har kapasitet til. Det er lov å si nei, sette grenser og be om hjelp dersom oppholdet blir mer krevende enn forventet.

Alt godt og masse lykke til. Håper det føles litt bedre nå og at dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Hvordan kan jeg hjelpe en venn som har det vanskelig?

Slik er du en god venn – 7 tips