Han har mistet litt interessen, men vil ikke slå opp. Hva gjør jeg?

Hei! Dette forstår jeg er utfordrende for deg. Nå er det tre uker til han kommer hjem, og du sitter der med en kjæreste som gir miksede signaler. For han sier at han har mistet litt interessen, men vil ikke slå opp og elsker deg.

Vet du, jeg tenker at vi heller skal prøve å snu det til: hva er det du vil? For her virker det som at han ikke er så sikker. Og når det er en som er usikker, så bør den andre heller tenke på seg selv, for å kunne bli litt mer sikker hvor den står. Og i dette tilfelle er den - deg.

Jeg tenker at det er naturlig at interessen daler litt som du selv beskriver, når han selv ikke tar initiativ til å ringe og sånt. Og jeg har hørt at de gjerne har mye som skjer i førstegangstjenesten. Så det kan være at han ikke har så mye plass i oppmerksomheten sin til å kjenne på forelskelse hele tiden.

Samtidig så er jeg usikker på om han selv vet om han er sliten og har hatt mye som har skjedd i sitt liv, eller om det handler om forholdet deres? For her har jeg møtt mange forvirrede mennesker i relasjoner.

Uansett, til spørsmålet om hvorfor det er sånn, som man sjeldent finner noe svar på, så er det heller bedre å finne et svart til hvordan man kan gjøre det så godt man kan - sånn som det er nå.

Jeg tenker jo at det er litt leit, for du sitter der i den andre enden og tenker at hvis han bare hadde vist litt mer vilje og innsats, så hadde ting gått fint. Og det kan være at det hadde gjort. Men han må fortsatt gjøre sin del av jobben, for å kunne få lov til å være kjæreste med deg, tenker jeg.

Jeg tenker at du og dere i hvertfall ikke skal ta noen forhastede beslutninger før han kommer hjem, og før dere har fått møtt hverandre og vært litt sammen. Man trenger ofte litt tid på å “koble seg på hverandre igjen”. Forhåpentligvis så er han villig til å gi deg og dere den tiden.

Til den usikkerheten og sårbarheten du kan kjenne på her, så kan det å lese artiklene under være til hjelp. Og at du også våger å sette grenser for seg selv, litt lenger ned i gata.

For jeg tenker at det er fint at han er åpen med deg om hva han tenker og føler, enn at han stenger det inne og går og bærer på disse tingene alene. Men så tenker jeg også at det er greit at du sier til han - at det er ikke noe godt å være i limboland, og at du ikke kommer til å vente på han, og hans kontakt med egne tanker og følelser "her og nå."

Det er mange mennesker som har avstandsforhold, som vet at når de er borte fra hverandre over lengre tid, så kan det virke som at ting blir litt mer numment kanskje, eller at man ikke føler ting så sterkt heller. Men så vet de at når de snakker sammen, bruker tid sammen, gjør kjæresteting etc, så kjenner de på hvorfor de er sammen, og hvorfor de har det så godt sammen.

Nå er dere unge, så det kan være at man er litt mer utålmodig da, eller så kan det være tanken om at det kan være avstand mellom dere - potensielt - lenge, og at dere ikke vet hva dere tenker å gjøre med det. For det å fortsette i militæret, vil jo være enda lengre tid borte fra hverandre.

Når det er sagt, så tenker jeg at dette også gir deg muligheten til å sitte litt stille i båten også. Og se om han da merker en forskjell. Kanskje tar han mer kontakt da? Eller kanskje du kjenner på at det er slitsomt å skulle dra lasset alene?

Nå mener jeg ikke at du skal “spille et spill”, men heller at han skal få merke litt hvordan det er når du flytter fokuset over på deg og ditt, og gjør det du kan for at du har det bra. Du spør også om det er noe du kan gjøre for at han får interessen for deg igjen, men jeg tenker at her skal du bare være deg selv. Du skal ikke trenge å føle at du skal "lokke han tilbake" til deg. Når det er sagt, så har jeg sett gang på gang at når man ender fokuset, og gjør det man kan for at en selv har det bra, så er det tiltrekkende på den andre, og han merker også at han ikke settes "foran" for enhver pris.

Til spørsmålet ditt, så har jeg tenkt ut et par artikler som kan være til hjelp for deg her på ung.no. Se under svaret, og se om ikke noen av de kan passe for deg.

Ikke ta sorgene på forskudd, det kan være at det ordner seg. Men gjør heller det du kan for at du har det bra til han kommer hjem. Så får dere snakket sammen da!

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.