Jeg har en venn, hun liker ikke at jeg er med andre venner!

Jente, 14

Jeg har en bestevenn. Det har hun vært siden vi begynte på barneskolen i 1.klasse. Vi har vært igjennom flere vennskap og grupper, men det er liksom alltid oss. Greia er at jeg liker å ha litt flere venner enn bare én, men hun er så usikker at hver gang jeg er med noen andre (hun får lov til å være med, ellers så er hun med en fra trioen vår), så blir hun redd for at jeg skal gå fra henne. Jeg har sagt til hun at det bare er fordi jeg liker å være med forskjellige folk, men hun har fortsatt en mørk sky over seg der. Hun har også fortalt at hun har hatt/har selvmordstanker, og hun har alltid (som sagt) slitt med selvtillit. Hun er veldig hyggelig, og jeg vet ikke hvorfor, men noen ganger blir det litt mye. Og jeg føler ikke at jeg kan fortelle om problemene mine, fordi da blir liksom HUN trist, også må jeg hjelpe henne. Kanskje? Jeg føler det litt sånn. Jeg føler at når jeg forteller om noen sin oppførsel jeg bare er LITT utilfreds med, så hater hun den personen! Hvordan kan jeg hjelpe?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres ut som du er veldig glad i henne, men også litt sliten av å føle at du må passe på følelsene hennes hele tiden. Det er egentlig veldig forståelig. Dere har vært bestevenner lenge, og da blir man ofte veldig knyttet til hverandre. Samtidig er det helt normalt å ville ha flere venner og forskjellige grupper å være med. Det betyr ikke at du liker henne mindre eller vil bytte henne ut.

Det virker som hun er veldig redd for å miste deg, og derfor reagerer sterkt når du er med andre. Når noen sliter med selvtillit eller føler seg usikre, kan små ting føles mye større for dem. Så selv om du har forklart at du bare liker å være sosial med flere folk, kan hun fortsatt kjenne på frykten inni seg. Det er ikke fordi du gjør noe feil, men fordi hun kanskje ikke helt klarer å tro på at hun er “nok” for folk rundt seg.

Samtidig er det viktig at du ikke begynner å ta ansvar for hele følelseslivet hennes. Et vennskap skal ikke bare handle om at en person alltid må være den sterke. Du skal også kunne fortelle om dine problemer uten at du ender opp med å måtte trøste henne etterpå. Når du føler at det alltid blir sånn, er det et tegn på at vennskapet begynner å bli litt tungt for deg.

Du kan prøve å være ærlig med henne på en rolig måte. Ikke som kritikk, men mer som hvordan du føler det. For eksempel kan du si at du fortsatt er veldig glad i henne, men at du også trenger plass til andre venner og egne følelser. Mange som er usikre trenger faktisk tydelighet og trygghet mer enn at andre “beviser” ting hele tiden.

Det at hun har nevnt selvmordstanker gjør også at dette blir større enn bare vanlig vennskapsdrama. Det betyr ikke at du må være redd hele tiden, men det betyr at hun burde ha støtte fra voksne også, ikke bare deg. Hvis du noen gang blir ordentlig bekymret for henne, er det viktig å si ifra til en trygg voksen, selv om det føles vanskelig.

Det viktigste å huske er at du kan være en god venn uten å ofre deg selv. Du har lov til å ha andre venner, egne grenser og egne problemer også.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 28.5.2026