Venn har det vanskelig og det påvirker meg!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Jeg forstår deg veldig godt. Du står i en relasjon som betyr mye for deg, samtidig som den har endret seg, og det skaper både savn, frustrasjon og dårlig samvittighet på en gang. Det er en ganske krevende kombinasjon.

Når en nær venn får kjæreste, er det veldig vanlig at dynamikken endrer seg. Det kan føles som å “miste litt” av relasjonen, selv om hun ikke har ment å trekke seg unna. Du savner henne, og det er lov.

Foreldres skilsmisse er en stor ting, og det er naturlig at hun er mye lei seg. Samtidig er det også helt sant det du sier. Når hun har det tungt, påvirker det deg også. Du er ikke bare “støtteperson” – du er et eget menneske med egne følelser.

Det at du tenker “er jeg egoistisk nå?” er nesten et tegn på det motsatte. Du prøver å ta hensyn. Men i nære vennskap må det gå begge veier, også i vanskelige perioder.

Hva du kan gjøre:

Snakk med henne, ikke som en “du gjør feil”-samtale, men mer “Jeg savner deg litt for tiden” og “Jeg skjønner du har mye, men jeg merker at jeg også trenger litt tid med deg”. Det gjør det lettere for henne å forstå deg uten å føle seg kritisert.

Det er lov å ikke alltid være den som tar imot alt det tunge. Du kan fortsatt være en god venn uten å “ta inn” alt hun føler hele tiden.

Nytt forhold og familiekrise, det betyr at hun har mindre kapasitet akkurat nå. Det betyr ikke nødvendigvis at vennskapet deres er mindre viktig, bare at det er litt på pause/forandring.

Husk at du kan bry deg om henne og samtidig kjenne på at det er vanskelig for deg. De to tingene kan eksistere samtidig uten at det gjør deg til en dårlig venn.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier