Jeg vil ikke være med han når jeg er med han, men savner han når jeg drar

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, slik at du ikke er alene om å bære på det. Du, det vet jeg ikke.

Her tror jeg du trenger å være litt detektiv på egne følelser og tanker gitt.

Jeg tror det kan finnes noen tanker eller svar i et par av spørsmålene jeg har svart på før, så jeg lenker ved disse her og her. Grunnen til at jeg er usikker fra min side, er at det virker som at det er litt enten eller, og ikke så mye både og.

Du skriver at ikke føler at du vil være med han når du er med han, og ikke er forelsket i han, men at du vil være med han når du drar fra han. Jeg tenker at det bør ringe noen bjeller når du ikke ønsker å være med han når du er med han.

Noen ganger så har vi ikke alltid så mye kontakt med følelsene våres at vi rett og slett ikke kjenner på hva vi føler dypere inni oss. Kanskje er det slik at det er noe i deg som kjenner at han er god for deg å være sammen med, og at du gjerne ønsker det? Da kan det å utforske dette være en god ting.

Samtidig så lurer jeg på om det er noe kroppen din forteller deg, hodet ditt eller hjertet ditt, når du er med han? Vi kan gjerne være glad i mennesker, uten å være forelsket i dem. Det trenger ikke å være noe feil med personen, det er bare ikke en match (for lengden?). Til dette tror jeg at du kan lese artikkelen under, om forelsket eller bare glad for oppmerksomheten, og om det å ha kjæreste.

Til sist var det en tanke som slo meg, men det kan være at jeg tar feil: kanskje er det at du kjenner at dere mangler den gnisten? Da kan det å bli bedre kjent med kjæresten sin igjen være en fin artikkel å lese.

Ta vare på deg selv, og ikke vær så hard mot deg selv. Men tenk at dette er noe du skal utforske og finne ut av, slik at du har det best mulig.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.